Muslimer vil ikke høre saklig kritikk av islam

Man har på konferansen bestemt seg for at mediene er direkte ansvarlige for å spre islamofobi. Dette er jo litt pussig. Her i vesten har vi jo normalt den oppfatningen at mediene bidrar til undertrykking av den frie ytring og meningsutveksling, nettopp ved å misbruke ordet islamofobi sammen med ord som rasisme. Muslimene er altså likevel ikke fornøyde med innsatsen til vår halv- og helkommunistiske journaliststand.
Det mest groteske uttrykket for muslimenes dobbeltmoral er at de i konferansens slutterklæring bruker menneskerettighetene som et skjold mot kritikk av islam.
Som kjent har de muslimske land valgt å vedta sin egen lightversjon av FNs menneskerettighetserklæring, nemlig Kairotraktaten av 1990 (Cairo Declaration on Human Rights in Islam). til erstatning for FNs menneskerettighetserklæring. Likevel finner de det opportunt å dra frem FNs menneskerettighetserklæring når det passer dem selv.
Nettopp det faktum at muslimene setter egne standarder til bruk i shariainfiserte områder som på ingen måte er kompatible med det som normale mennesker ser for seg når de hører ordet menneskerettigheter, er en meget god grunn til at opplyste siviliserte mennesker har holdninger som gjør at en blir stemplet som islamofob.
Muslimske land som Sudan, Iran og Saudi-Arabia har ofte kritisert FNs menneskerettighetserklæring for det de oppfatter som menneskerettighetserklæringens manglende evne til å ta hensyn til kulturelle og religiøse forhold i ikke-vestlige land (les: muslimske land). Sagt med andre ord, muslimene fant det så plagsomt å bli avkledd som barbarer av den ekte menneskerettighetserklæringens innhold, at de erstattet den med en hyggeligere erklæring som lovliggjorde alle islams uhyrligheter så lenge de var begått med hjemmel i sharialovgivning. Allah er i sannhet god og vis!
Som om det ikke er nok for muslimene at de gjennom kairotraktaten har etablert sine egne sterkt modifiserte og direkte parodiske menneskerettigheter i muslimske territorier, har de effektivt strangulert FNs evne til å påtale muslimers barbari. Dette skjedde ved at organisasjonen for Islamske konferanser OIC overkjørte og overtok makten i FNs menneskerettighetsråd (UNHRC).
Etter at muslimene tok makten i UNHRC har de utstedt titalls resolusjoner mot Israel, men ingen resolusjoner mot folkemord begått i årtier av arabere i Sudan mot tre millioner svarte som er uønskede i det islamske kalifatet.
Muslimenes kupping av UNHCR har også gitt seg uttrykk i resolusjonen "Ærekrenkelse av religioner". Her nevnes kun en religion ved navn og det er Islam. Islam er ifølge resolusjonen dermed den eneste religionen i verden som har krav på beskyttelse mot ærekrenkelser. Dette urimelige faktum burde gi selvstendig tenkende mennesker betenkeligheter med å omfavne islam.
Ordet "Islamofobi" er fabrikert av UNHRC etter at det ble kuppet av OIC. OIC sin definisjon av ordet islamofobi er “a baseless hostility and fear vis-à-vis Islam”. Med andre ord veldig likt den definisjonen av ordet “fobi” som gis på wikipedia.
I dag brukes ordet islamofobi ofte mot meningsmotstandere, siden ordet rasist er blitt impotent etter langvarig misbruk og kraftig utvanning av de venstreradikale og muslimer.
En fobi er en irrasjonell (baseless), intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker.
Siviliserte menneskers frykt for islams vesen og islams evne til å destruere annerledes tenkende er på ingen måte irrasjonell. Tvert i mot har islam gjennom århundrene lært både vantro og muhammedaner at islam har evne og vilje til å ødelegge enhver som ikke underkaster seg. Frykt for islam kan derfor aldri være irrasjonell. Det dreier seg om noe så enkelt som et fundamentalt overlevelsesinstinkt som trigger flukt eller forsvarskamp i ethvert menneske.
Selv en forhistorisk huleboer uten kunnskap om konseptet religion ville hentet klubba si dersom han ble presentert for fenomenet islam.
En som hevder at det ikke er noe ved islam som skulle berettige årvåkenhet og kampinstinkt hos den som utsettes for islam er historieløs. Og han har neppe lest koranen.
I dag brukes ordet islamofobi mer om fordommer og hat mot islam. Mens det i den opprinnelige betydningen av ordet fobi var en tydelig forutsetning at hatet eller fordommene skulle være irrasjonelle og grunnløse, er denne forutsetningen helt eller delvis falt bort i nyere tid.
Sannsynligvis skyldes denne utglidningen at muslimene og deres medløpere nå er i ferd med å vanne ut ordet islamofobi på samme måte som de ødela rasismebegrepet.
Tølpere som SOS rasisme har latt det gå inflasjon i å omtale for eksempel SIAN som “rassister” og “nassister”. Ta en kikk på hjemmesiden deres. Den eneste grunnen til at de ikke anklager oss for islamofobi er nok at ordet er for komplisert å uttale. Hvis SOS rasisme er så opptatt av å bekjempe nazisme burde de kanskje hørt på Heinrich Himmler som sa “Der islam is unserer weltanschauung sehr ähnlich”. Islam er svært lik vår verdensanskuelse.
I møte på Humanismens hus 3 august 2011 har Lars Gule sin egen versjon av begrepet islamofobi. Gule mener islamofobi er “..når noen sier at islam er en farlig religion og derfor må vi begrense antallet muslimer. Når du skifter fra kritikk av en ideologi og til demografiske argumenter”. Gule konstaterer uten blygsel at det SIAN selv kaller islamkritikk i realiteten er demografianførsler. Dvs trusselen er ikke islam, men muslimene. Vi takker Gule for en klart formulert mening, men den er dessverre fjernt fra virkeligheten og ikke egnet til å underbygge at SIAN er islamofobe. Det Gule ikke nevner er at SIAN aldri har båret bannere med “muslimfritt Norge” på. Vi holder oss til “islamfritt Norge”. Likevel tillater han seg å uttale islamofobi og SIAN i samme setning.
Gule sier at du kan være 99,9% sikker på at du står overfor en islamofob når han nevner “taqyia”. Dette at muslimene lyver om sine egentlige hensikter. Slik mistro hos en vantro er av Gule et bevis på at vedkommende er islamofob. Dette er nok et eksempel på gulelogikk av ypperste merke. Dersom du står overfor en person med en gudegitt rett til å lyve for deg i den hensikt å erobre ditt land og gjøre din stamme til slaver, er det helt naturlig å ta det han sier med en klype salt. Det er svært lang vei derfra til å være besatt av en fobi. Både Clausewitz og Sun Tzu har understreket viktigheten av å kjenne sin fiende. Vantro nordmenn må få lov til å dele kunnskap om hvilke stridsmidler fienden besitter uten at kunnskapen skal brukes for å beskrive den vantro nordmann på noen negativ måte.
Slik har Lars Gule definert islamofobi svært mye videre enn det Kofi Annan gjorde i sin tid. Men dette er jo Gule ekspert på, må vite. Bortsett fra å misjonere for sin allerede fortapte menighet bidrar ikke Gule til annet enn ytterligere utvanning av islamofobibegrepet.
Lars Gule er dessverre bare en av mange. “Dette er islamofobi i praksis” sier generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge etter at noen hadde glemt igjen en flintstek på plenen foran Hovland barnehage i Larvik. Eksemplene på misbruk av ordet islamofobi er legio.
Ordet islamofobi har mistet enhver tilknytning til hva en fobi faktisk er. Tiden er overmoden for å finne et bedre ord. I dag sier det oss ikke noe annet enn at den omtalte personen ikke er særlig begeistret for islam. Ordet bør erstattes med ett som ikke inneholder endingen “fobi”.
Betegnelsen islamofob er en grov diskriminering og stigmatisering av det rasjonelle islam-mislikende mennesket. Selv om “islammisliker” klinger litt som Ibsens ripsbusker er det i det minste en langt mer korrekt og objektiv beskrivelse. En sak for Norsk Språkråd.
Lars Thorsen