Abid Raja: «Litt goder skal man da ta seg lov til, ved spesielle anledninger. Men helst ikke for åpenlyst. Man vil jo ikke bli identifisert med det umoralske Vesten, heller.»
Det var Venstre-veteranen, Odd Einar Dørum, som trente opp og program-drillet den unge fremmadstormende Abid Raja; da han meldte sine politiske ambisjoner i partiet. Verken Dørum eller andre Venstre-folk stilte spørsmålet: Hvordan kan Raja hylle både frihetsverdiene, menneskerettighetene og det norske demokratiet slik det kommer til uttrykk i Venstre – samtidig som han trykker sharia, den islamske «kultur» og religion til sitt bryst? Selv Europarådet slår fast at islam er uforenlig med de universelle menneskerettighetene. Pakistaner-nordmannen kan ikke bli norsk og leder av Venstre før han fordømmer sharialovgivningen og «brenner Koranen».
I årenes løp har Raja surfet videre som politiker – på sin veltalenhet og sine forsikringer – om at han går for det norske verdigrunnlaget. Han slipper å svare, for det er ingen journalister som spør om hans forhold til Allah og «Profeten». Han snakker ikke om islam hvis han ikke må. Men når han gjør det avdekker den samme Raja at han har to tunger. Han sier: «Det er ikke plass for urettferdighet og undertrykkelse i islam. Islamske prinsipper kan tilpasses det norske samfunn. Koranskoler handler om kulturformidling. Muslimer må vokte seg vel for å gi avkall på sine grunnprinsipper. Muslimer skal ikke la seg assimilere men ivareta den islamske kulturarv.»
Mens Raja tidligere ville ha straff for blasfemi og ytringer som «krenket Profeten», skrev han for åtte år siden at han hadde tatt feil og at han nå gikk inn for «ubegrenset ytringsfrihet». Var det en skinnmanøver?
Etter at en muslim skar over strupen og drepte Theo van Gogh i Amsterdam, inviterte programleder for Holmgang i TV2, Oddvar Stenstrøm, Abid Raja og Hege Storhaug til debatt. Raja raste – han ville ikke delta sammen med Storhaug – hun var ekstremist! Raja forlangte Stenstrøm fjernet fra skjermen.
Han truet familien sin – fikk han ikke gifte seg med sin utkårne Nadia ville han velge en norsk jente – implisitt en uren utgave av kvinnekjønnet.
Som advokat foreslo Raja at før muslimer gikk i vitneboksen skulle de sverge ved Koranen – da måtte de fortelle sannheten. Han skrev kronikk i Aftenposten og søkte på en jobb som dommerfullmektig. Han fikk tilbakemelding om at en person med slike holdninger kunne ikke være dommer ved en norsk domstol.
Raja har vært snar til å beskylde andre for å være rasister. Det har i særlig grad rammet FrP-folk. Personlig sjikane av motstandere, beskyldninger om fordommer, kunnskapsløshet og rasisme har sittet løst i hans retorikk.
Mens Raja på den ene siden utbasunerer høylydt kvalitetene ved den islamske kulturarv, erkjennes at han vokst opp i et muslimsk miljø som ga ham rett til å utøve vold mot dem som krenket «Profeten». Han ble innprentet hat mot jøder, USA, homofile og indere. Frafalne muslimer skulle straffes med døden. Dette overføres i muslimske generasjoner og i moskeene, må Raja innrømme. I debattmessig sammenheng går han alltid til angrep på dem som kritiserer islam med en viss tyngde – f. eks. Sylvi Listhaug, Hege Storhaug og SIAN.
Som statsråd for fagfeltene kultur og livssyn får Raja nå på regjeringsplan saklig tyngde for sin påstand om at «islam handler om fred og forsoning», samtidig som han kan jobbe for å forby «diskriminering og hat mot muslimer», som omhandles av regjeringens handlingsplan. Her er han åpenbart på linje med sine trosfeller i FNs Menneskerettighetsråd som vil forby kritikk av islam. Samtidig foreslår Raja troskapsløfte til det norske flagget som forutsetning for statsborgerskap.
Abid Raja talte i Al-Noor islamic Centre-moskeen i Bærum lørdag 8.august 2020 der han bedyret at muslimer i Norge ønsker å være lojale og patriotiske og de ønsker å være integrerte. Han fortiet at han også mener at muslimer ikke skal la seg assimilere og gi opp sin religiøse og kulturelle identitet.
Den gode muslimen, Abid Qayyum Raja, har en lang vei å gå før han kan bli leder i det norske politiske partiet Venstre. Skulle det motsatte skje velger partiet en leder med et livssyn som ikke har frasagt seg Sharia og islamsk diskriminering – som md sin fiendtlighet mot menneskerettighetene og demokratiet er hinsides de verdier man finner i Venstre og vår sivilisasjon.
Arne Tumyr
tidligere leder i SIAN