SIAN forsvarer Norge mot indre og ytre fiender
Line Fjørstad fra MDG gjør 23.7.20 et forsøk på å forsvare den grunnlovsstridige måten lokalpolitikere forsøkte å frata lovlige organisasjoner de universelle menneskerettighetene som gjelder i det meste av verden. At menneskerettighetene ikke gjelder i blant annet de islamske land burde være egnet til å få Fjørstad til å ikke å begi seg inn på tilsvarende totalitære spor.
Både MDG og islam er minoriteter med en velutviklet evne til å skrike høyest, for derved å presse frem samfunnsendringer som er alt annet enn positive, hverken for den tause majoritet eller for de ekstreme aktivistene selv.
Fjørstad siterer Karl Popper på toleransens paradoks. Hun synes å ha gått glipp av at det er nettopp dette paradokset SIAN har innsett. Følgelig jobber vi innenfor demokratiets rammer for å beskytte samfunnet nettopp slik Popper foreskrev.
SIAN representerer den solidariske tause majoritet som tar den visdom man kan trekke ut av Karl Poppers ord, på alvor. Realiteten er at islam – slik koranen og Muhammed beskriver konseptet – er en farlig politisk kraft med potensiale til å gjøre det samme mot Norge som den har gjort med de 57 OIC land.
Empiri som man dessverre ikke får innsikt i av skolevesenet, dokumenterer at det er saklig grunn til å engasjere seg ved å belyse hva islam er og hva islamisering har ført til av elendighet i verden.
Leser man i tillegg idéhistorie er det naturlig å konkludere med at vår kultur objektivt sett er bedre og skaper fellesskap som på alle måter er mer velfungerende, enn det man kan observere i islamske samfunn, som baserer seg på alt annet enn likeverdig sameksistens.
Det er ikke en menneskerettighet å være fritatt for kritikk, hverken av ens person eller ens tankesett. Kritikk og krenkelse er derimot en forutsetning for at demokratiet skal fungere og samfunnet utvikle seg fremover. Det er min politiske overbevisning at undertrykkelsen av den frie tanke er en av årsakene til at islamske samfunn ikke beveger seg fremover.
Når MDG vil frata meningsmotstandere deres menneskerettigheter, bidrar de dermed til å gjøre Norge til et dårligere sted å være.