I sharia er blasfemi straffbart. Et hvert angrep på koranen og profeten straffes brutalt. Vi kan nå konstatere at shariabanking er offisielt innført i Sparebank1. Og det er adskillig mer problematisk enn “rentefrie” lån.
Sparebank1 medvirket til innsamling av belønning til bøtelagte muslimske voldsmenn da Wakas Mir samlet inn 85 000 kroner etter voldshandlingene mot SIAN sin stand på Mortensrud i juni.
En fun fact i så måte er at Mir oppga falsk informasjon til Spleis, om at han samlet inn til voldsmenn generelt, det vil si uansett livssyn. Dette fikk mange fra voldsvenstre til å støtte innsamlingen, noe Mir uttrykte begeistring over.
Jeg sendte da en melding til Spleis. Her tok jeg opp paradokset i at Spleis i vinter nektet meg å samle inn penger til dekning av bot og saksomkostninger etter at jeg var bøtelagt for politiske ytringer.
Jeg hadde ikke skadet noen. Jeg hadde skrevet politiske ytringer basert på teologiske fakta. Likevel bestemte Spleis seg for å nekte min innsamling til finansiering av boten.
I min melding til Spleis angående Mir sin innsamling, ba jeg dem kommentere den urimelige forskjellsbehandling ved at de tillot ham å samle inn penger til bøtelagte voldsmenn mens de stoppet min spleis til bøtelagt skribent.
I mitt hode er vold mer klandreverdig enn politisk agitasjon. Spleis var ikke enig. De sendte meg det samme standardsvar som alle andre fikk; Spleis mente det var kurant å belønne voldsmenn, og Mir fikk pengene sine.
Nå har politiske aktivister tvunget ynkelige Sparebank1 til full underkastelse. Spleis har endret sine retningslinjer slik at “rasister” ikke får lov å samle inn penger. Informasjonen fra Spleis forteller at ;
“Vi har nå besluttet å endre praksis i vurdering av spleiser knyttet til rasisme og hatefulle ytringer, og har endret våre retningslinjer slik at denne type spleiser ikke er mulig å gjennomføre på vår plattform”.
Spleis bekrefter overfor Dagbladet at dette konkret innebærer at SIAN ikke får benytte Spleis i fremtiden.
Konklusjonen Sparebank1 har trukket, er at vår organisasjon per se er hatefull og rasistisk og at det konkrete innsamlingsformål som sådan er irrelevant.
De reviderte retningslinjene har ikke endret på Spleis sin positive holdning til belønning av voldsmenn som angriper demokratiet.
Spleis ønsker med andre ord ikke å tillate at voldsofre får finansiere utstyr til å beskytte seg mot de voldsmenn Spleis aktivt medvirker til å finansiere. Er det moralsk akseptabelt?
En hver næringsdrivende står fritt til å velge hvem en vil tilby sine tjenester. SIAN er ikke beskyttet av diskrimineringsloven, i motsetning til voldsmennene som Spleis støtter. Vi har mange mer presserende problemstillinger å engasjere oss i enn denne underkastelsen til Sparebank1, men ikke desto mindre bærer denne saken bud om en særdeles urovekkende trend i næringslivet.
Hvilken konklusjon er det nå naturlig å trekke angående våre kundeforhold i Sparebank1?