visuell islamkritiker i arbeid
De som har levd en stund vet at at det som dagens unge betrakter som normalt, i realiteten er et sykt samfunn. Det dysfunksjonelle nye Norge er ikke oppstått ved en tilfeldighet. Det er en villet strategi gjennom flere tiår. De som er hissige på å demontere nasjonalstaten og innføre en form for globalistisk møkkaimperium, bruker islam som verktøy, likegyldig av om de ønsker seg et kalifat eller ei. Arbeiderpartiet stemte for global governance (verdensomfattende overnasjonal styring) på den Sosialistiske Internasjonalen i 2003. Høyre er like fiendtlige til den norske nasjonalstaten, det har de vist både før og under Ernas regime. Norge har med andre ord en indre fiende, som ofte omtales som statsbærende partier. Hvem trenger ytre fiender med slike folk innenfor portene? Dessverre har vi også en ytre fiende; islam, som iherdig ekspanderer sin påvirkning i det som for 20 år siden kunne kalles snikislamisering, men i dag – åpen ekspressislamisering.
Erna Solberg betrakter tilsynelatende sitt bidrag til ødeleggelsen av Norge som en form for innmeldingsavgift for å få fet jobb i overnasjonale korrumperte organisasjoner. Erna instruerer riksadvokaten, som instruerer politidirektoratet osv. En av følgene er at destruktive elementer gis adgang til å angripe SIAN sin demokratiutøvelse i det offentlige rom. Fordi demokrati i den form grunnloven beskriver, er en irriterende flue i den bedervede feilkultursuppa våre folkevalgte koker. Ernas krig mot Norge foregår med andre ord via proxyen Antifa på det avsnittet SIAN befinner seg. Formålet er å skremme politiske dissidenter til å avstå fra kritikk.
Politiet er lakeiene til den sittende regjering. Det er en god ting, så lenge regjeringen arbeider til beste for land og folk. Det er med andre ord ikke en god ting slik situasjonen er i dag. Det merker SIAN tydelig, når vi bedriver menneskerettighetsaktivisme på forskjellig vis rundt i landets kommuner.
SIAN var nylig på Mortensrud[VIDEO] i Trondheim [VIDEO] og på Eidsvolls plass. Her unnlot politiet å håndheve det lovgitte vern av formidlingsfriheten. Dette er mer regelen enn unntaket, de siste årene. På Mortensrud var forholdene riktig nok utfordrende; Korte avstander og ekstrem vold fra motdemonstranter, men politiet hadde nødvendige ressurser på stedet. Det var helt åpenbart gitt ordre fra høyere hold om at operativ innsatsleder ikke fikk lov til å oppfylle sin tjenesteplikt etter politiloven.
På Eidsvolls plass 4.7.20 markerte derfor SIAN visuelt, da den verbale formidling ble sabotert. Det medførte islamsk adferd fra tilstedeværende muslim [VIDEO].
Oslopolitiets påfølgende bøtelegging av flere av terroristene som angrep SIAN på Mortensrud er et lyspunkt. Men Trondheimspolitiets forfølgelse av dem som utøvde vold mot politiet, sammenholdt med det samme politiet sin passivitet og fravær av straffereaksjoner mot dem som angrep og utøvde vold mot SIAN i Trondheim indikerer at vi har lang vei å gå.
Før Trondheimstanden avslørte venstreblivne at Trondheimspolitiet opptrer politisert. De ber allmennheten om å ikke møte fram på torget under en politisk markering. Det er en politisk skandale. Vi har fra før bevis for at politiet har gjort det samme i andre byer. Politiet er ikke lønnet for å opptre som politiske kommisærer. Eller er de det?
Trondheimspolitiet sa før arrangementet at deres oppfatning av politiets mandat er noe helt annet enn hva grunnloven og politiloven angir. Politikontakten sa til meg at dersom både SIAN og motdemonstrantene var misfornøyde etter standen, mente han at politiet hadde gjort en grei jobb.
Fasit etter Trondheim er at jeg er misfornøyd med at politiet avbrøt arrangementet etter 20 minutter. Jeg er misfornøyd med at politiet ikke tok seg av voldsmennene som begikk straffbar kroppskrenkelse mot oss mens politiet sto med hendene langs siden og så på. Jeg er misfornøyd med at politiet lot barbarene knuse og stjele utstyret vårt. Barbarene har på sin side uttrykt misnøye med at politiet «provoserte dem» ved å ta på seg hjelm da barbarene kastet stein på politiet. I følge politiets logikk innebærer denne oppsummeringen at politiet etter eget utsagn anser seg fornøyde med sin innsats denne dagen.
Det er ikke subjektive betraktninger som skal ligge til grunn for om politiet anses å gjøre en god jobb. Det postmodernistiske verdensbilde har infisert hjernen til alt for mange offentlige tjenestemenn. Det må ta slutt. Hvor vidt kulturmarxister og muslimer er tilfredse er ikke en relevant parameter for å måle politiets oppfyllelse av sin plikt til å beskytte både SIAN og publikum sine rettigheter. Det som avgjør om politiet har løst oppgaven sin på en god eller dårlig måte, er hvor vidt de har håndhevet statsmaktens forpliktelser etter grunnloven, menneskerettsloven og politiloven.
Det finnes ingen kompromisser i spørsmål som reguleres av dette lovverket. SIAN har sine rettigheter, tilhørerne har sine rettigheter, og når politiet neglisjerer sin jobb som statsmaktens representant, da har politiet sviktet sin tjenesteplikt.
Jeg er lei av at politiet konsekvent ikke gjør jobben sin med å beskytte det frie ord. Det tror jeg det er en rekke operative tjenestemenn som også er. Det kan ikke være tilfredsstillende å gå på jobb og se på at kulturmarxistene i etaten bidrar til å dra landet lenger og lenger ned i møkka.
Den hyppigst forekommende tjenesteforsømmelsen fra politiet, er at de ikke beskytter ytringsfriheten. Dette innebærer å slå ned på straffbar ordensforstyrrelse i form av støyterror – hvilket krenker formidlingsfriheten – samt å slå ned på alle straffbare kroppskrenkelser det er praktisk mulig å straffeforfølge.
Status i dag er at politiet ikke tilrettelegger for at SIAN får formidle sitt budskap verbalt. Formidlingsfriheten krenkes av ulovlig høyttalerbruk og lignende. Da tvinges vi til å benytte visuell formidling av islamkritikk. Slik vi gjorde på Eidsvolls plass 4.7.20, da koranen ble et par sider fattigere. Myndighetenes strategi overfor SIAN eskalerer på denne måten sivilisasjonskonflikten.
Voldsviljen til koalisjonen av kommunistpartiet Rødt, terroristsammenslutningen Antifa og de gode Muhammedcopycats, er et stort samfunnsproblem fordi normale mennesker skremmes fra å delta i det ordskiftet som er nødvendig for at demokratiet skal overleve, og samfunnet bevege seg fremover. Et krenkefritt samfunn stagnerer og dør. Det gjør også et samfunn der gatene er overtatt av antidemokratisk voldsberme. Statsmakten må ta sitt ansvar i større grad enn hittil.
Jeg har observert nivået på politiberedskapen både materiellmessig og personellmessig. Dette overgår hva folk flest kan se for seg. Politiet har utvilsomt kapasiteten de behøver til å sikre demokratiets frie utfoldelse, men råskapen og voldsviljen hos sammenslutningen av venstreblivne og islamister gjør at politiledelsen nøler med å sette inn sine ressurser. Politisk ledelse har en agenda som ikke er gunstig for land og folk. Det er liten tvil om at det i politiledelsen er en erkjennelse av at landet står på randen av intern krig (borgerkrig er feil uttrykk fordi bare ca 10 % av muslimer betrakter seg som borger først og muslim deretter).
Denne erkjennelsen er kanskje årsaken til at politiet holder igjen så mye som de gjør, med å utøve politimyndighet overfor de samfunnsfiendene som opererer i gatene for tiden. Spørsmålet er om dette er en klok strategisk vurdering.
Politikere, akademia, lærerstand, medier, politiledelse med flere, har inntatt en farlig passiv tilnærming til islamproblemet. Noen håper det skal gå over av seg selv, noen håper samfunnskollapsen drøyer til de selv er døde, og andre synes det høres eksotisk og spennende ut å leve i et kalifat. Kebab er jo godt, og kebabnorsk er like høyverdig som norsk. For hvilken rett har vel vi – til å gjøre hevd på landet vårt?
Hvis ikke Statsmakten tar tilbake kontrollen i gatene, blir det islamske tilstander over alt. Stikker du hodet i sanden, er det vanskelig å hindre at noen som har en religiøs befaling om å halshugge deg, faktisk gjør det.
Statsmakten må ta grep. Hvis ikke vil noen andre fylle maktvakuumet.