SIAN har søkt og fått tillatelse til å holde politisk markering i Farsund. Kommuneadministrasjonen sin håndtering har vært forbilledlig, rask og uten fjas. I en tid der andre kommuner legger ned mange dagsverk i forsøk på å bryte norsk lov, skled søknaden gjennom i Farsunds byråkrati.
Som følge av en sterkt økning i nedrig lovstridig demokratifiendtlig adferd fra kommuneansatte, kommunepolitikere og politifolk i forbindelse med våre søknader, har vi i år lagt inn en standardtekst i søknader til alle grunneiere unntatt de vi konkret vet at er Norgesvennlige.
Siden vi ikke har erfaring med Farsund, fikk de standardteksten. Den slår kort og godt fast – i et avsnitt av generell karakter – at SIAN har til hensikt å følge norsk lov, og at vi forutsetter at kommune/grunneier vil gjøre det samme.
Teksten lyder;
«Generelt vil jeg påpeke at vi de siste årene har erfart at det i offentlig forvaltning er stor vilje til å trenere samt å bryte norsk lov i den hensikt å hindre eller begrense vår politiske virksomhet. Jeg ber dere derfor gi tilbakemelding innen tre uker slik at vi kan få gjennomført de nødvendige juridiske prosesser og avklaringer i tide til at vår menneskerettighetsaktivisme kan gjennomføres som omsøkt. SIAN har som vanlig til hensikt å gjennomføre vår virksomhet i samsvar med norsk lov. Vi forutsetter at de som forvalter offentlig grunn også tilstreber å opptre innenfor lovens rammer».
Dette fikk ordføreren til å reagere.
Raksjonen er ikke lett å forstå. Er det uttrykk for frykt? Arnt Abrahamsen er kanskje ikke så vant til at noen serverer opposisjon mot den retning hans parti har ført Norge.
Ordføreren siteres av lokalavisen Lister24 (mur);
– Oppfatter du formuleringene i søknaden som en type trussel/ advarsel mot å svare negativt på søknaden?
– Ja, dette oppfatter jeg som en klar trussel dersom et negativt svar på søknaden skulle bli utfallet, sier ordføreren».
Trussel om hva? Å forfølge eventuelt lovbrudd via relevante klageorganer fremstår som en trussel for ordføreren. Gjett om han ligger an til en guffen oppvåkning når islamproblemet vokser ham over hodet.
Å servere grunneier et avsnitt med en generell anførsel er støtende kun dersom han har lese- og skrivevansker, eller dersom han føler seg truffet når vi beskriver den intoleranse og de ulovligheter vi faktisk utsettes for samt de legale virkemidler vi har til rådighet innenfor rettsstatens rammer. Å be om svar innen tre uker er standard prosedyre. I mange offentlige etater tilbyr man kortere frister enn dette.
Lister24 har publisert en artikkel (mur) der jeg siteres;
«Vi planlegger ikke å brenne koranen i Farsund. I Kristiansand ga politiet beskjed om at de ville stoppe arrangementet ved en hver form for ulovlig «skjending» av koranen. For å understreke for politivesenet at de ikke bestemmer hva som er lov og ikke lov, kan det ikke utelukkes at vi vil måtte foreta oss noe for å beskytte våre vestlige frihetsverdier mot angrep ikke bare fra islam, men fra vår egen statsmakt. Hva konkret – og hvor/når – kan jeg ikke gå inn på nå.
– Hva er begrunnelsen for å bruke denne type virkemiddel?
Visuelle virkemidler som koranskjending er en virkningsfull måte å vekke allmennheten på. Folk som tror at islam er ok fordi ens muslimske nabo kan smile, våkner når de får se at islam er skadelig for Norge, idet muslimer oppfører seg islamsk».
Videre;
«I dag er de fleste kommet til erkjennelsen av at det er forskjell på innvandrere og at problemet heter “islam”. Debattklimaet har blitt betydelig verre etter invasjonsbølgen i 2015, fordi den brå økningen i konkrete fysiske, økonomiske og verdimessige negative effekter av islamproblemet har økt polariseringen».
Dersom Farsunds elite ikke helt har fått med seg tilstanden i kongeriket, er de velkomne til å høre på vår folkeopplysning på torvet i Farsund 8. august.
Men en av dem må manne seg opp først.