I takt med den nedadgående dødsspiral som våre folkevalgte har hensatt Det Nye Norge i, øker polariseringen mellom grupperinger år for år. En kultur bygget på toleranse og tillit byttes ut med en ukultur bygget på intoleranse, mistenksomhet og hat.
Denne helt naturlige og forutsigbare trenden vil ikke snu før de folkevalgte har tatt de nødvendige grep for å ta tilbake kontroll i landets islamske enklaver, og iverksette adekvate tiltak mot De Uintegrerbare som bedriver herrefolkadferd, dominanskrim og det som verre er, mot vertsbefolkningen. Det fremstår som åpenbart at massedeporteringer av uintegrerbare er påkrevet. Dette vil avstedkomme noe støy og ubehag. Politikerne vet at islamimporten har feilet. De vet at islamimport aldri har gitt gunstige effekter i noe ikkemuslimsk land, noensinne. Ingen politiker ønsker å stå i styrhuset når multikulturskuta krasjer i IS fjellet.
Derav den påfallende aversjonen mot å snakke om det faktiske problemet, og mot å foreskrive politiske tiltak som er egnet til å kurere sykdommen som islamproblemet utgjør.
De ansatte i PST får lønnsslippen sin fra den samme statsmakten som er ansvarlig for elendigheten. Peker du på problemet, blir karrieren din kort. Dette ser ut til å påvirke graden av ærlighet i outputen fra PST.
PST har som oppgave å fokusere på voldelig politisk påvirkning av samfunnet. Når PST betegner en gruppering som ekstrem, er det ut i fra en antagelse om at det foreligger voldsvilje. Dette er greit å ha klart for seg, sett hen til at ekstremismebegrepet blir kraftig utvannet i debatt på sosiale medier, og av vår i beste fall middelmådige journaliststand i gammelmedia.
Nytt av året er at PST i sin trusselvurdering sidestiller trusselen fra henholdsvis høyreekstreme og gode muslimer Sistnevnte kaller PST av uforståelige grunner for ekstremister. Det bakenforliggende materiale som får PST til å konkludere slik kjenner vi ikke, og personlig er jeg likegyldig til hvilken konklusjon de drar i en slik preliminær evaluering. Det er sluttsummen på kassalappen som teller. «Time vill sjåv» som Rudolf Blodstrupmoen en gang slo fast. Siden den gang har forøvrig de muhammedanske strupekutterne pådratt seg 14 000 ofre i Europa.
Å kalle en terrortilbøyelig muslim for ekstrem, er en grov fornærmelse mot alle verdens muslimer. PST spytter Allah og profeten i trynet ved å insinuere at muslimterror ikke er en høyverdig og fin ting. Det er rart ikke muslimene har slaktet vantro, for å understreke at de ikke lar seg krenke på den måten PST her gjør. Eller kanskje har de slaktet noen. Det er vanskelig å holde tellingen. Statistikkene viser som kjent at muslimske morderzombier har et vesentlig høyere aktivitetsnivå enn ikkemuslimske morderzombier.
Realiteten er jo at koranen 3:151, 8:12 og 8.60 hjemler/befaler terrorvirksomhet. Muhammed sa selv at han var en terrorist. Han var stolt av det. Etter koranen 33:21 må derfor alle verdens muslimer gjøre alt som står i deres makt, for å terrorisere sine ikkemuslimske medmennesker. Uansett om muslimen selv ikke har lyst til å oppføre seg islamsk (2:216).
Fordi islam er en tilbakestående kult, rekker ikke de gode muhammedcopycats å utføre mer enn drøyt fem terrorangrep hver eneste dag, hele året.
Muhammed er islams oppfinner. Han er derfor normen for hva det vil si å være muslim, slik også koranen og han selv tydelig fastslår. Terrorvirksomhet er med andre ord ikke ekstremisme, i islams begrepsapparat. Det er normalt. Alt Muhammed gjorde er normalt og godt. Etter islamsk etikk og moral er det en god handling å sprenge skitne vantro til lungemos, og å skjære hodet av vantro du møter på din vei. Dette er et udiskutabelt teologisk faktum, blant annet fastslått i sharia.
Denne helt grunnleggende islamkunnskap mangler tilsynelatende i PST. Eller de er politisk instruert til å overse teologiske fakta. Jeg vet ikke hva som er verst.
I trusselvurderingen fremsetter PST noen betraktninger som det er vanskelig å se at hører hjemme i en beskrivelse av voldstilbøyeligheten til de politiske grupperingene på flankene i det politiske landskap. Dette får rapporten til å fremstå som et politisk nidskrift, ikke en objektiv vurdering av faren for politisk motivert vold.
PST sier;
«Det er sannsynlig at vi i året som kommer, vil se tilhengere av innvandrings og islamfiendtlige miljøer i Norge gjennomføre flere handlinger som oppfattes som
krenkelser av religionen islam. Hensikten med slike handlinger vil være å fremføre islamkritikk, fremprovosere vold fra muslimer og skape blest om sine saker».
Påstanden her kan være delvis korrekt. Men; Hvorfor tar PST inn dette avsnittet i en trusselvurderingsrapport? De beskrevne handlinger er jo lovlig og kurant politisk meningsytring, helt grunnleggende demokratiutøvelse.
Mener PST at legal islamkritikk er en trussel?
Mener PST at å foreta seg en lovlig handling som «fremprovoserer» muslimvold er en trussel?
Jeg har opplevd at mitt blotte nærvær har utløst muslimvold. Bør jeg holde meg hjemme?
Mener PST at det truer land og folk at en politisk aktør skaper blest om sin hjertesak?
Videre:
«Høyreekstreme og islam- og innvandringsfiendtlige aktører ventes å utnytte en eventuell økt innvandring til å styrke sin oppslutning og til å legitimere terror».
Her indikerer PST at ordinære ikkevoldelige politiske islamfiendtlige aktører ønsker å legitimere terror. Om denne fremstillingen er tilsiktet, vitner det om at PST har innordnet seg Ernas direktiver, og medvirker i Statsmaktens krigføring mot de innbyggerne som motsetter seg målsetningene til de onde globalistiske og/eller kulturmarxistiske krefter som iherdig jobber for å gjøre Norge til en avdeling i et kalifat eller et EU/FN teknokratstyrt diktatur i tråd med de forpliktelser Erna har pålagt Norge i henhold til Global Compact for Migration.
At PST beskriver ikke nærmere angitt(e) miljø(er) som islamfiendtlig, har jeg ingen problemer med. Realiteten er at – såfremt du besitter faktabasert kunnskap om islam – så vil du naturligvis hate islam. Med mindre du selv er mannlig muslim i den styrende sekten. Eller stupid.
Å ikke hate islam innebærer at du har aksept for islams menneskefiendtlige doktriner. Det er grovt umoralsk.
PST beskriver selv sitt mandat slik:
«PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Dette gjør tjenesten gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak, og rådgivning».
Når man ser mandatet opp i mot det PST selv velger å gi uttrykk for i sin rapport, kan man fastslå at PST beveger seg stadig lenger vekk fra sin oppgave, og over i en mer STASI lignende tilnærming, når de i trusselvurderingen problematiserer helt lovlig politisk agitasjon og omtaler den i samme åndedrag som antidemokratiske grupperinger med voldsvilje.
Dette er neppe et arbeidsuhell fra PST, de hadde samme tendenser i fjorårets rapport. Det blir spennende å følge dem fremover. Det hjalp åpenbart ikke at det ble politidirektoratet sin tur til å ha katastrofen Benedicte Bjørnland.
Vi får også håpe PST forstår mer av islam, enn hva de gir uttrykk for hver gang noen stikker en mikrofon opp i ansiktet på dem. Hvis ikke, er Norge i deep shit.