Ervin Kohn angriper islamkritikere med ordet «muslimfiendtlighet» i Aftenposten 17.9.2019. Hans utspill er en tildekkings- og relativiseringsøvelse som er uverdig og i seg selv skadelig for landet. Skal vi løse problemet som politikerne har påført oss må vi ha en ærlig tilnærming. Vi må våge å drøfte de ubehagelige sannhetene, i stedet for å fortsette slik Kohn og hans like har gjort i årevis.
Som islamkritiker opplever jeg at Kohns angrep er rettet mot meg og den organisasjon jeg representerer. Jeg karakteriseres som ond og kunnskapsløs. Kohn selv er egentlig mer kunnskapsrik enn han gir inntrykk av i sitt debattinnlegg. Kohns usannheter er forsettlige. De mangler fundament i virkeligheten – fakta – teologi – empiri. Det gjør hans nedrige utspill mer alvorlig.
Relativisering er en øvelse som ikke gavner verken folkeopplysning eller problemløsning. Det går ut på å anføre at et problem ikke er et problem fordi vi også har et annet problem. For den som er rammet av et uønsket fenomen er det liten trøst at verden forøvrig heller ikke er perfekt. At det finnes etnisk norske seksualpredatorer er for eksempel ikke relevant som argument til støtte for import av muslimske seksualpredatorer. Fordi vi vet at de sistnevnte er ekstremt overrepresentert som seksualpredatorer i forhold til etniske europeere. Vi vet i tillegg at teologi og sharia gir de hitreiste lovlig adgang til å voldta. Religiøst sanksjonert voldtektstilbøyelighet er vanskeligere å bekjempe enn de overgrepene vi også slet med i Norge før islamimporten startet. Har man et problem er det fornuftig å minimere det, ikke maksimere det slik de fleste norske politikere i praksis medvirker til ved fortsatt islamimport – og ved å unnlate å deportere De Uintegrerbare.
Som Statsministeren har påpekt må det være lov å problematisere æresvold, undertrykkelse, tvangsekteskap osv. Kohn derimot mener at slik kritikk medvirker til muslimfiendtlighet. Realiteten er at de fleste negative aspekter ved islamsk trosutøvelse er nettopp det – teologisk fundamenterte uønskede praksiser. Selvfølgelig må vi få kritisere dette. Det kan faktisk ansees som en dyd å hate disse praksisene og tankesettet som hjemler dem.
Kohns våpen er påstanden om at «muslimfiendtlige» sin argumentmappe er full av «fortegnelser og usannheter». Kohns videre utlegninger i meningsinnlegget i Aftenposten, beviser for alle som kjenner islam at det er Kohn selv som bedriver tilsløring, relativisering og faktaunnlatelse i sin omgang med den islamske teologi. Man bidrar ikke til å redusere polarisering og oppløsning av tillitssamfunnet med den type argumentasjon Kohn bedriver. Selv foretrekker jeg ærlig faktabasert argumentasjon fremfor Kohnmetoden.
Kohn kaller islam et verdisystem og setter likhetstegn med jødedom og kristendom. Det er uærlig av ham. Islam er en politisert totaldoktrine. Hvis islam bare var religion, ville den ikke behøvd regler om skattlegging eller militærvesen. Disse fenomenene er udiskutable tegn på stat og sentral politisk makt, helt ulikt de andre religionene. Mawlana Abu Ala Mawdudi sa at «Islam er ikke en vanlig religion lik andre verdensreligioner, og muslimske nasjoner er ikke lik andre nasjoner. Muslimske nasjoner er helt spesielle fordi de har et oppdrag, en befaling fra Allah om å herske over hele verden, og til å være herrer over enhver annen nasjon i denne verden». Jeg antar at en av vår tids mest toneangivende lærde vet dette – og jeg tror Kohn også kjenner sannheten til tross for at han forsettlig gir inntrykk av det motsatte.
Sharia er mer enn straffelov, men resten er også uspiselig.
At uinformerte nærmest på refleks assosierer sharia med kun hudud er et argument som ofte benyttes av folk som ikke ønsker en ærlig og opplyst debatt. For realiteten er jo at det er lite eller intet ved sharia som er akseptabelt, målt etter våre rettslige og etiske standarder.
Kari Vogt sier at «Alle profeter var beskyttet mot moralske feil og mangler, hevdet teologene». Det er et koransk faktum at islam er fundamentert på Muhammeds livsførsel. Dette er årsaken til at islams etikk og moral er motsatt av norsk etikk og moral. Derfor passer ikke gode muslimer (Muhammedcopycats) inn i siviliserte samfunn.
Jeg gir noen få eksempler fra Shafii sharia, som i følge Kari Vogt aksepteres også av Hanafi, Hanbali og Maliki. Den er godkjent av al-Azhar.
A1.4 Sharia – ikke fornuften – definerer hva som er godt og ondt. Dette innebærer at medmenneskelighet er frakoblet i etiske vurderinger. Unorsk!
H8.17 Almissen (zakat) som er en av søylene, skal blant annet gå til terrorfinansiering. Unorsk!
Kap L Det er ulovlig for ikkemuslimer å arve muslimer. Muslimske kvinner arver halvparten ift menn. Unorsk!
M3.13 En jomfru kan tvangsgiftes. Hennes taushet anses som samtykke til ekteskapet. Unorsk!
O1.2 Det er ikke straffbart å drepe ikkemuslimer. Det er ikke straffbart for muslimer å drepe sine egne (ulydige) barn. Ikkemuslimer får lov å drepe frafalne fra islam. Unorsk!
O8.1 Apostater skal drepes. Unorsk!
Kap O.9 Hellig krigføring for Allahs sak (dvs verdensherredømme). Unorsk!
Kap O.10 Fordeling av byttet (vår eiendom og våre familiemedlemmer) etter endt krig. Unorsk!
Kap O.11 Våre levevilkår i et islamskokkupert Norge, jamfør Umars pakt. Her er opphavet til de gule klesmerkene med jødestjernen. Unorsk!
R8.2 Muslimer har lov til å lyve til oss når formålet er å gavne islams sak (jfr R10.3). Unorsk!
Jeg betrakter det som et problem at Islamsk Råd Norge sier at sharia står over norsk lov. Den europeiske menneskerettsdomstol har to ganger slått fast at sharia er i strid med demokrati og menneskerettigheter. Sharia som sådan – ikke bare straffelovsdelen – er et konkurrerende lovsystem. Hvis vi tillater det praktisert her, opphører det Norge vi kjenner.
I følge koranen er du ikke muslim hvis du tar avstand fra sharia, simpelthen fordi sharia bygger på koran og sunna. Det er ganske mange undersøkelser i Vesten etter hvert, som viser shariatilbøyeligheten til folk født inn i en islamsk kulturkrets. Mellom 50 og 70 % av de nevnte sier selv at ønsker at vertslandet deres skal bli en shariastat. Vi må beskytte demokratiet mot disse menneskene. Kohn gjør det motsatte, med sin retorikk. Når slik adferd er forsettlig, gjør det Kohn til en fiende av Norge.
Ideologi og religion
Noen hevder islam er en ideologi. Det er upresist, siden den også er en religion. At folk har et åndelig forhold til en gud er uproblematisk. At denne guden befaler vedkommende å slakte annerledestenkende inntil nevnte gud har verdensherredømme, betrakter jeg som ideologiske befalinger, gitt i den samme koranen som også beskriver ikkevoldelig religionsutøvelse.
Kohn avskjærer kritikk av islams uakseptable sider, ved å holde fram religionen som et beskyttende skjold foran erobrings- og menneskeslaktbefalinger samt voldtekts-, slaveri- og plyndringshjemler for å nevne noe.
Det er uærlig å forsvare islamske befalinger ved å peke på ukristelig adferd. Kohn setter likhetstegn mellom uakseptabel adferd begått med klare hjemler i koranen og i samsvar med Muhammeds sunna - og uakseptabel adferd begått av folk som helt grunnløst påberoper seg kristendom idet de handler stikk i strid med bibelen og Kristus liv og lære. Om dette er uttrykk for intellektuelt havari eller faglig uærlighet må Kohn få svare på selv. Anførselen hans er ikke egnet til annet enn å forlede allmennheten i vår samtids mest eksistensielle problemstilling.
Kjønnslemlestelse er et islamsk problem
I Unicefs rapport fremgår det klart at fenomenet FGM hovedsaklig forekommer i islamske land. Det er mulig å bekjempe denne styggedommen – i ikkemuslimske land. Jeg kjenner til ikkemuslimske stammesamfunn i Afrika der opplysning får kvinner til å ta avstand fra og slutte med denne praksisen.
Sharia slår fast at omskjæring er obligatorisk for menn og kvinner (E4.3). Det er konsensus blant de lærde gjennom hele islams historie, at FGM er tillatt. Det er noe uenighet om hvor mye som skal skjæres på jentene. I ikkemuslimske samfunn kan FGM bekjempes med opplysning. I islamske samfunn er dette ikke mulig, fordi Muhammeds sunna og sharia låser praksisen til evig tid. En muslim kan simpelthen ikke la være å følge Muhammeds eksempel og foreskreven islamsk lov. Å sammenligne muslimsk og ikkemuslimsk praksis slik Kohn gjør, er uærlig.
Kvinnen er mannens eiendom
Kohn forsøker å bagatellisere den islamske shariauniformeringen med at også kristne og jøder har anvendt ymse varianter av tildekkende bekledning. Det islamske tilsløringspåbudet er i koranen tydelig begrunnet med at kvinnen gjennom tilsløringen skal markeres som den muslimske mannens eiendom, slik at andre muslimer ikke skal misbruke og skade henne. Koranen sier også at kvinnen er en åker som muslimen kan pløye når han vil. Hun er kort sagt hans eiendom. De andre religionene har ikke samme diskriminerende undertrykkende holdning til kvinner. Det at andre religioner og kulturer har patriarkalske trekk (som i stor grad er et fenomen for historiebøkene) er ikke et argument for å akseptere islams nedgradering av kvinnen til evig tid. Sammenligningene til Kohn er uærlige.
Kunnskapsfull kritikk av ondskap
Kohn beskylder islamkritikere (som han kaller muslimfiendtlige) for ondskapsfulle eller kunnskapsløse. Skal jeg da anta at han selv er kunnskapsfull, og at alle hans unnlatelser og faktaforvrenginger dermed er forsettlige løgner?
Man skal være forsiktig med å betegne meningsmotstandere som onde. Selv om jeg oberverer mange islamofile og muslimer som ut i fra deres egen adferd vanskelig kan forstås som annet enn onde definert ut i fra det etiske kompass vi styrer etter i Vesten, forsøker jeg å fokusere på budskap mer enn person.
Bruk av ord som muslimfiendtlighet og muslimhat gavner ikke debatten, men så er det neppe disse debattantenes formål å få en faktabasert debatt om islamproblemet, hvor alle sannheter legges på bordet.
At folk nærer frykt eller redsel for muslimer er lett å forstå. Islam er et tankesett som bæres av muslimer. Om en begrenser seg til koranens definisjon av muslim – de som underkaster seg og følger koranen – så er det da også all mulig grunn til å frykte slike mennesker.
Som Kohn nevner er de fleste terrorister muslimer. Det er koranen og sunnaens skyld, og skal man avverge konsekvensene av dette faktum, hjelper det ikke å kneble dem som bringer fakta inn i debatten.
At muslimer har en hemmelig plan for å overta Europa er upresist fra Kohn. Faktum er at muslimene har en koran og en sunna som befaler dem å migrere hit og overta kontinentet. Det er ikke hemmelig. Det er heller ikke lenger hemmelig at Brorskapet har et eget memorandum der deres plan for okkupasjon av Vesten er anført å skulle gjennomføres «ved deres hender og ved våre hender». Det betyr at muslimene – herunder Kohns kollega i Antirasistisk Senter – bruker folk som Kohn som nyttige idioter for å fremme islams sak. Bekymringsverdig, men slett ikke hemmelig.
I stedet for å trakassere, stigmatisere og brunbeise folk som er negativt innstilt til islam, bør man kanskje ansvarliggjøre dem som er bærere av det onde tankesettet. Selvfølgelig er det fryktelig belastende for en person født inn i en islamsk kulturkrets å si offentlig at han ikke tror på koranen, men det er faktisk nødvendig for at vi skal vite hvor vi har ham. Det er ekte islam og dens bærere som er et problem for Norge. Ikke dem som frykter og er fiendtlige til islam.
Noen former for æresvold har klare hjemler i islamsk lov, andre kan være kulturelt betinget. Kohn har allerede blitt satt på plass for hans uriktige påstand om at 70 % av partnerdrap begås av ikkemuslimer. Men felles for volden hos muslimene er at den er rotfestet islamsk. Vold er dessverre islams primæreproblemløsningsmetodikk. Både kjønnslemlestelse, konemishandling og arrangerte ekteskap er praksiser med klare hjemler i islamsk teologi. Kohns direkte uriktige fremstilling av faktum hjelper ikke til med å dempe allmennhetens skepsis verken til islam, muslimer eller apologeter som ham selv.
Dersom det hadde vært større grad av faglig og personlig ærlighet blant muslimer og islamofile i akademia, politikk og NGO-er, kunne vi skrellet vekk utryggheten hos den ikkemuslimske befolkningen. Slik ting er nå opplever vi muslimer som mildt sagt ikke er ærlige om teologien, og ikkemuslimer lik Kohn, som gjør sitt beste for å hjelpe til å tildekke faktum og spre løgner, intoleranse og hat mot nordmenn og Det Norske. Dette er ikke en fornuftig tilnærming dersom formålet er en velfungerende sameksistens av individer med veldig forskjellige livssyn. Kohn bidrar til å sementere kløften mellom oss som liker faktabasert debatt, og dem som ikke vil Norge vel.