Det skjer ikke terroraksjoner mot moskeer i de land som har nektet islam-miljøer å etablere seg. Knapt noe sted i verden er det så gode muligheter for den islamske nazisme som Staten har lagt til rette for her i landet. Samtidig har det medført at omkring halvparten av den norske befolkning ser på islam som en trussel mot det norske samfunnet.
Hatet mot nazismen under krigen var så sterkt at borgere grep til våpen for å forsvare friheten. Selv om forholdene med tysk invasjon ikke kan sammenlignes med den islamske invasjon myndighetene i vår tid legger til rette for - er det likevel slik at det i folket gjør seg gjeldende en motstand som myndighetene dessverre ikke oppfatter som foruroligende.
Det er uten videre klart at uten islam hadde vi ikke hatt Anders Behring Breivik, og muligens vil det vise seg at også angrepet mot Bærum-moskeen kan relateres til samme problemstilling.
På grunn av den betente situasjonen, som våe stortingspolitikere har skapt med innvandringsgalskapen, er det grunn til å frykte at i årene som kommer vil det komme flere angrep mot islamske bastioner. I første omgang vil trolig mer eller mindre utilregnelige personer stå bak, og det er ikke usannsynlig at muslimer på sin side vil forsterke sine hevnaksjoner med bl. a. enda flere bilbranner, sprengning av offentlige bygninger og vold mot politiet. Da vil vi være i den klassiske situasjonen - vold eskalerer vold. Medansvarlig, for ikke å skrive hovedansvarlig, er Statens myndighetspersoner som har tillatt masseinvasjon av islamister.
I 1986 uttalte statsminister Kåre Willoch: Vi visste at innvandringen vi åpnet for ville skape konflikter i det norske samfunn, men vi måtte overholde våre internasjonale forpliktelser.
Ja, politikerne visste at de med sin politikk ville skape ufred og konflikter i det norske samfunn - de fortsatte likevel med en innvandringspolitikk som på sikt vil kunne resultere i en ulykke for land og folk.
Arne Tumyr