Her krever religiøse ledere i Pakistan dødsstraff for Asia Bibi som ble anklaget for å ha fornærmet «Profeten».
Med lovforslaget om tros- og livssynssammfunnene (trossamfunnsloven), har Stortinget fått en historisk mulighet til å stille spørsmål ved om staten bør distansere seg fra religionsvesenet, men i stedet vil vi oppleve at religionene og de religiøse aktiviteter sementeres til statsstyrelsen i en grad som aldri før. Det er intet mindre enn tragisk når våre folkevalgte innbefatter islam i sentensen: «Tros- og livssynssamfunnene er en samfunnsskapende kraft». Sannheten er at islam er en så til de grader destruktiv kraft at den italienske nasjonalforsamling nekter å bevilge en eneste lira til islamske trossamfunn. Begrunnelsen er: «Vitenskapelige målinger viser at over 61 prosent av Koranen og andre islamske skrifter inneholder oppfordringer til politisk facsistisk krig, hat, voldtekter, myrderier, drap, ydmykelser, slaveri, lemlestelser og undertrykking m. m. av ateister, jøder, kristne og andre som ikke er muslimer.» Dette er luft for norske politikere.
Snakk ikke til stortingspolitikerne om at de ikke kan verdsette islam på linje med kristendommen, for de vil svare at også i Bibelen kan man finne ganske voldelige og barbariske anvisninger knyttet til religionsutøvelse - til og med menneskeofring.
Til det er å bemerke at for kristne er dette dødt stoff som ikke har noen plass i vår tids kristne ulike sammenslutninger. Islam derimot er også en politisk ideologi - som er selve verdigrunnlaget i de islamske stater - med Saudi Arabia i front som har Koranen som grunnlov. Islam er diktatur, tvang, påbud og forbud som påfører muslimer en slavelignende tilværelse.
Det er innskrenkende opplysning i lov-proposisjonen som er sendt Stortinget - idet man ikke har søkt informasjon om de vurderinger som gjør seg gjeldende i Italia knyttet til islam-problemet. Heller ikke har man funnet grunn til å vurdere religionens plass i f. eks. Frankrike og USA - der man mener at statens oppgaver er knyttet til det sekulære liv - religionene må stå på egne bein uten økonomisk understøttelse fra det offentlige. Det overjordiske religiøse liv er staten uvedkomende er den vanlige oppfatningen.
Alt tyder på at i Norge skal det religiøse fortsatt være en del av statens anliggender. Kristendommen i sin nåværende moderate tilstedeværelse på den offentlige arena kan nok de fleste nordmenn leve med - først og fremst fordi religionen er tilpasset det sekulære samfunn - men islam kan Ola og Kari ikke leve med. Det er et uhyrlig overgrep fra Stortingets side når det åper opp for fullt for islams tilstedeværelse i vår land - ved å pøse ut milliarder av kroner til Muhammeds hær.
Arne Tumyr