Under den andre verdenskrig var det ca. hundre tusen nordmenn som svek sitt land og som mer eller mindre gikk i tyskernes og nazistenes tjeneste. I vår tid er det hundre tusener nordmenn som står skulder ved skulder med landets fiender. Landets fiender i vår tid er Muhammeds invasjonshær som omhandler 300.000 muslimer som befinner seg i landet. De dyrker så vidt mulig Koranen, Allahs lov og følger i sitt hjerte «Profetens» forordninger. Deres lover er i overført betydning de samme som i «Mein kampf»: «De som forkaster islam må drepes». «Bare islam tolereres». «Den eller de som fornærmer «Profeten» dømmes til døden.»
Steining av kvinner til døde - islam i praksis.
Hijaben - islams demonstrasjonsuniform.
Hege Storhaug hun advarer mot islam.
Nazismen ville frata oss friheten – i vår tid har islamisme som målsetting å fjerne vår sivilisasjon. Trolig vil nordmenn flest – på grunn av deres likegyldighet og unnfallenhet overfor det islamske barbari – fremstå som tilhengere av en ideologi og en politikk som er beslektet med nazismen. Samtidig mener nesten «halve Norge» at islam og alt som hører til er på kollisjonskurs med våre grunnholdninger. Av den grunn kan den kommende krigen – der det norske folk er splittet i omtrent to like store grupperinger – bli fullstendig ødeleggende for nasjonen. I tillegg kommer det forhold at den toneangivende eliten av nordmenn fordømmer, latterliggjør og trakasserer den halvpart av befolkningen som motsetter seg islam.
Våre hjemlige nazister og andre tysker-medløpere så under krigen Hitlers voldsdiktatur – hvordan Føreren druknet i blod fred og frihet for Europas folk. Likevel var det tusener nordmenn som i begeistring stilte seg under hakekorsets faner og ropte helt Hitler.
I vår tid er de islamske staters terrorvelde synlig for enhver som aksepterer fakta. Likevel er det mange som tegner et bilde av islam som fredens religion. Muslimer og deres medløpere forteller oss at vi kan ikke forholde oss til noen ekstreme islamske terrorister – det de står for har angivelig ikke noe med religionen å gjøre.
Islamsk livsstil er det frie samfunnets største trussel, sier Christian Tybring-Gjedde. Det samme pekte en tidligere stortingsrepresentant på, nemlig Hallgrim Berg, som i 2007 ga ut en islam-kritisk bok. Thorbjørn Jaglands tilsvar lød: «Får vi aldri nok av muslimhets?» Kvinner steines, islam-kritikere piskes, homofile henges, kristne fengsles. Å påpeke dette er for Jagland hetsing av muslimer.
Hege Storhaug er den person i dette land som i særlig grad har bidratt til folkeopplysningen vedrørende islams sanne ansikt. Av den grunn er hun blitt fornedret, fordømt, trakassert og sjikanert. Lørdag skrev Dagbladet en leder der Storhaug nok en gang ble angrepet. Det heter i avisen at hun «svartmaler befolkningen med muslimsk tro». Aftenposten går inn for å frata Human Rights Service det lille statstilskuddet nettstedet får.
I den islamske staten Pakistan sitter 230 kristne fengslet anklaget for blasfemi. Dermed har de en dødsdom hengende over seg. Når får vi se den norske eliten eller de 30.000 pakistanerne i Norge demonstrere for disse menneskene?
I stedet for at Raymond Johansen anstrenger seg for å hindre at SIAN kommer frem med sine synspunkter, burde han ha anstrengt seg for å hindre at muslimer med barbari og slaveri som arbeidsmetoder får fotfeste her i landet. Dessverre ser vi tvert imot at Johansen og Arbeiderpartiet ivrer nettopp for en slik utvikling. Her er Raymond Johansen helt på linje med statsminister Erna Solberg som hevder at islam er en berikelse for Norge.
Denne uttalelsen falt omtrent samtidig med at norske redaktører ikke våget å gjengi en satirisk tegning av Muhammed. I stedet understreket de hvor viktig det er ikke å «krenke» ikke «såre», ikke vise «ufølsomhet og «respektløshet» overfor islam.
Ringen sluttes – den som kritiserer islam gjør seg skyldig i «hatretorikk», «fremmedhat» og «rasisme».
Men alt dette blir for intet å regne i forhold til den likegyldigheten folk flest viser når islams proselytter krever respekt, underkastelse og særbehandling knyttet til «religionen» islam. Her brukes anførselstegn fordi islam er ikke en religion, men først og fremst en ideologi – en ensrettet politisk samfunnsmodell som bygger på diktatur og slaveri.
I samsvar med Stortingets intensjoner imøtekommer norske mellomledere på alle plan i samfunnet muslimenes særkrav, alt mens folk flest sier ja-ha.
Neste fase blir at muslimene sier, i tråd med islams program – vi vil ikke ha demokrati – vi vil ha bare islam. Hvis intet skjer i årene som kommer er det fare for at da vil flertallet av det norske folk uten særlig engasjement sier ja-vel, men dette vil gå til et visst punkt da det store mindretall av befolkningen sier nok er nok og tar effektive motgrep. Man kan nemlig plage en snill hund så lenge at den biter.
Krigen vil da være et faktum.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
leder
,