Under krigen var de et nært samarbeid mellom muslimer og Hitler. Stormuftien av Jerusalem ville ha Hitlers hjelp til å bli kvitt jødene i Midt-Østen. Dersom en lærer hadde tatt opp temaet i en norsk skole med muslimske ungdomsskoleelever, hadde lærerens helse og liv vært i fare.
Unge muslimer – senest er det én i Aftenpostens spalter i dag – som beklager seg over alle de som etter islamske terroristers handlinger svartmaler muslimer og islam. De velmenende muslimene orker ikke lenger stadig å måtte forsvare islam – fordi handlingene til islamske terrorister har angivelig ikke noe med islam å gjøre. Det er lett å forstå at den oppvoksende slekt av muhammedanerne her i landet har godfølelse for islam, for både i islamske hjem så vel som i norsk skole, blir de indoktrinert i retning av at islam er «fredens religion». Trosopplæringen og undervisningen om islam etterlater i de unges sinn et etisk høyverdig glansbilde, mens den brutale sannhet er at islamisme og nazisme er beslektet. De islam-frelste steiler når de møter motargumenter fra bl. a. SIAN – for slik argumentasjon er nytt for dem. De unge muslimene vet ikke hva de skal svare – derfor blir de rammet av en kollektiv frustrasjon.
I lærebøkene vrimler det av tåkelegging, bortforklaringer og usannheter når det gjelder islam. Et par eksempler fra boken «Broene» i 5. klasse viser det. Det står på side 117:
«Muslimene var til å begynne med få, men de var svært dyktige ørkenkrigere. Derfor vant de som regel alle kamper. De erobrede folkene fikk lov til å beholde sine egne lover og ha sin egen tro. Umar (nær venn av avdøde Muhammed) tvang ingen til å bli muslimer, Men han ga fordeler til de som gikk over til islam, for eksempel fikk de betale lavere skatt enn de andre.»
Sannheten er at de «dyktige ørkenkrigerne» var bevæpnede islamske terrorister som lå i bakhold og som angrep og ranet fredelige handelskaravaner. Muslimene stjal varene og kamelene, drepte karavanedriverne og tok alle våpen. Etter hvert ble Muhammed og hans menn mektige som følge av krigsutbyttet.
De som ikke ble drept og som fikk beholde sin egen tro (kristne og jøder), måtte betale ekstra skatt til muslimene. De «vantro» ble ilagt en rekke restriksjoner .Alle ikke-muslimer ble i realiteten behandlet som annen klasses borgere.
Det forties at Muhammed giftet seg med et barn på 6 år og at ekteskapet ble fullbyrdet da hun var ni. Det heter i boken: «Da Muhammed døde var Aisha bare atten år gammel.» Det skrives heller ikke noe om at Muhammed hadde 11 hustruer og diverse slavinner.
Videre heter det: «I Koranen står det også om hvordan mann og kvinne skal være mot hverandre i ekteskapet.» Selvfølgelig stikkes det under stol at Koranen er klar på at mannen har rett til å slå sin hustru dersom hun unndrar seg ekteskapelige plikter.»
Selv etter den ny læreplanen har ikke lærerne lov til å gå irette med den islamske lære. Læreren må nemlig undervise om religion på en respektfull måte, og samtidig må han eller hun styre meningsutvekslingen i klassen på «en måte som ivaretar den enkelte elevs integritet».
Det betyr i klartekst at læreren kan ikke si noe som den muslimske eleven oppfater som «krenkende» – og for en muslimsk elev er alt negativt om islam, «Profeten» og Allah krenkende.
Lærerne blir etter den nye læreplanen nødt til å forholde seg til islam på samme måte som i dag: Ikke si noe negativt om islam.
Kan vi se for oss: Norsk skole skal ikke formidle noe negativt om Hitler og nazismen?
Resultatet av dette undervisningsmessige narrespillet blir naturligvis at kløften mellom muslimer og ikke-muslimer bare øker – med de konsekvenser det fører med seg på sikt.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
leder
E-post: myrarne@online.no