I anledning demokratifestivalen «Arendalsuka» er det en ung kommunist som på en fin måte visualiserer at han ikke skjønner seg på – eller verdsetter – demokrati.
Under overskriften «Ytringsfrihetsfundamentalisme» angriper Per Emil Skjelbred fra Rødt forutsigbart nok beslutningen fra arrangøren om å tillate Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) og Alliansen å drive politisk virksomhet under Norges viktigste politiske arrangement. Han definerer det som ytringsfrihetsfundamentalisme når Arendalsuka tillater stemmer han selv misliker, å nyte de samme rettigheter som han selv har innenfor de ganske snevre rammene som arrangementets reglement faktisk setter.
Ytringsfriheten er fundamentet i demokratiet. Det innebærer retten til å si det tilhøreren potensielt ikke liker å høre. Skjelbred hevder at SIAN vil rive demokratiet i filler. Demokratiet er et verktøy for å administrere uenighet. Den med best argumenter vinner. Det er med andre ord Skjelbred selv som prøver å rive demokratiet i filler.
Han gir uttrykk for en kvalmefølelse ved å se demokrati i utfoldelse, og mener at SIAN «er med på å fremme hat og holdninger som vi vet av historia er farlige». Den påstanden er ikke faktabasert. Men føleri og hypermoralisme er jo så populært som beslutningsgrunnlag i Det Nye Norge. Realiteten er at dersom man skal argumentere med historiske fakta, må konklusjonen være at islam – ikke SIAN – skal bortvises fra det offentlige rom.
Skjelbred har fått det for seg at SIAN anser innvandrere som mindreverdige mennesker. Hadde han tatt seg bryderiet med å se på på bilder fra våre arrangementer, ville han funnet dokumentasjon for at det er flere innvandrere tilknyttet SIAN. At det blant innvandrere såvel som norske finnes mennesker med destruktive tankesett er årsaken til SIAN sin informasjonsvirksomhet om islamproblemet. SIAN forholder seg til hva folk har av skadelige verdier, ikke hvor man har sitt opphav.
SIAN er ikke en høyreekstrem organisasjon. Den endimensjonale politiske akse er forøvrig ikke særlig egnet som målestokk på de gode og dårlige kreftene i den sivilisasjonskampen som pågår.
SIAN representerer den solidariske majoritet som vil bevare velferdsstat og rettsstat. De subversive kreftene på den utvidede venstreside må ty til stigmatisering og virkelighetsforvrenging for å gjøre sine påstander «sanne». Slik blir ordskiftet forurenset av fordomsfulle mennesker. Dersom noen slike skulle ønske å avstå fra deltagelse på Arendalsuka fordi man der risikerer å møte motstemmer, er det et valg en selv har ansvar for, på samme måte som SIAN har ansvar for sine valg. Skjelbred gjør seg til talsmann for en syk trend der han tillegger SIAN ansvar for hva folk på begge sider av oss måtte velge å gjøre. Det er et glimrende stykke totalitært meningsdiktatur. Jeg spår ham derfor en lysende karriere i Rødt.
Også publisert i Dagsavisen.