Pressens Faglige Utvalg bryr seg ikke når redaktører besudler informasjonsfrihetens prinsipp.
Skam for norske redaktører, Pressens Faglige Utvalg og de øvrige «gentlemen of the press» – som i festtaler priser ytringsfriheten og fri informasjonsflyt – men som ser en annen vei når redaktører ut fra sin uniformerte grunnholdning kveler folkeopplysning de ikke liker. Når religionskritikeren Ronnie Johansson vil ha en reklameannonse for sin siste bok han har skrevet inn i avisen Vårt Land – sier redaktøren – «kommer ikke på tale». Da Stopp islamiseringen av Norge (SIAN ) skulle ha et møte på Furuset 20. juli, la ansvarshavende redaktør i Akers avis Groruddalen ned forbud mot vår helt vanlige møteannonse. Den som klager til Pressens Faglige Utvalg lider nederlag – utvalget verner den redaktør som tramper ned ytringsfriheten – ut fra retorikken: Redaktøren bestemmer selv hva som tillates trykt som annonse. FPU overprøver ikke urimelige avgjørelser på dette området.
Noen redaktører med ryggrad sier ja til annonser fra SIAN. (Illustrasjonsbilde)
Mens Pressens Faglige Utvalg veier på gullvekt om en redaktør i tekstspaltene har opptrådt på en klanderverdig måte i forhold til den såkalte «Vær Varsom-plakaten», er utvalget fullstendig taus om en redaktør besudler informasjonsfriheten på annonseplass.
Det kan ikke herske tvil om berettigelsen av at Pressens Faglige Utvalg – nettopp ut fra «Vær varsom-plakaten» – stiller spørsmålet: Var det rimelig at Akers avis Groruddalen nektet å ta inn angjeldende annonsen fra SIAN?
Det heter nemlig så fint i «plakaten» punkt 1.2 «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.» Det sies også: Informasjonsfrihet er viktig i et demokratisk samfunn.
Ut fra dette er det åpenbart at dersom PFU hadde tatt dette på alvor, ville redaktørens avgjørelse i Groruddalen blitt dømt nord og ned. Vi har nemlig å gjøre med et grovt brudd på en av pressens viktigste oppgaver – som er å ivareta fri informasjonsformidling, ytringsfrihet og åpenhet i forhold til samfunnsdebatten.
Det er da også betegnende at «seniorredaktøren» i Akers Avis Groruddalen godtok annonsen fra SIAN idet han sa: «Vi har jo ytringsfrihet – send annonsen til meg.» Uten noen forklaring og etter utallige purringer kom ikke annonsen inn i avisen.
Vi har mistanke om – som gjør situasjonen enda mer alvorlig – at Islamsk Råd Norge – ville ikke hatt noen problemer med en annonse knyttet opp til et «informasjonsmøte» om islam.
Dessverre er det vel slik at «the gentlemen of the press» synes det er helt ok at SIAN ikke får avertert sine møter i avisene, samtidig som de svulstige ordelag priser ytrings- og informasjonsfriheten.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
leder