SIAN blir møtt med hat og vold - bare et stort oppbud av politi hindrer voldsutøvelse fra muslimer, muslimvenner og venstreekstreme aktivister.
Straffelovens § 185 er en ulykke for land og folk. Bestemmelsen underkuer og kriminaliserer den frie debatt, hegner om syke forhold i samfunnet og beskytter religiøse, politiske og kulturelle systemer og deres tilhengere, som undergraver regler og normer som samfunnet bygger på. Det bør være tillatt å problematisere om samer er slabbedasker som angivelig fremmer urimelige erstatningskrav etter dyr som savnes i reinflokken, og det må også være legitimt å konkretisere hvorfor samfunnet må forkaste Muhammeds lære. Det er uakseptabelt at staten krever straffe-reaksjoner for slike ytringer.
Intet mindre enn statens sensur kommer fra politiets politiske skvadron på Manglerud, som har som spesialoppdrag å slå ned på «hat-kriminalitet». Samfunnsengasjerte borgere som ikke tilhører den ekstreme venstresiden og muslimvenn-miljøet, kommer i søkelyset. Politikere og media støtter politiet og bidrar dermed til en glidning i retning av forbud mot kritikk av «sårbare minoriteter». De som ytrer seg negativt om samer og muslimer skal tas ved vingebeinet.
En mann i Meløy i Nordland skrev på nettet om samer «…som jager reindsdyran ut på veien med vilje, første ordet de lærte var erstatning før de lærte å si mamma og pappa.» Videre skrev mannen at samene er « 1,30 og de lukter bål, med den latterlige klovnedrakta de fær og vasa i».
Mannen ble i Salten tingrett dømt til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot.
Redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten er såre fornøyd med dommen. Innlegget var ikke en del av «den løpende samfunnsdebatten». Dette var «nedverdigende samehets». Meløy-mannen «rammer samene som folkegruppe» og «ytringen var hatefull og diskriminerende». Stanghelle skriver at ytringen var «nedlatende, nedverdigende og krenkende.»
Grovkornete poenger bør aksepteres i samfunnsdebatten fordi sensur og kriminalisering er verre. Meløy-mannen har for øvrig et poeng som også tangerer en flik av sannheten - og som han burde ha lov til å bringe til torgs.
Det er skolen som svikter – den klarer ikke å gi alle elevene en undervisning som muliggjør at de kan engasjere seg i den offentlige debatt på en akseptabel måte - knyttet til form og innhold. Det er på dette området staten må sette inn ressurser
Hadde Stanghelle vært en oppegående sannhetssøkende journalist ville han ha stilt spørsmålet: Er det sant at samene fremmer slike voldsomme erstatningskrav overfor storsamfunnet? Om han det hadde gjort ville han muligens fått tall på bordet som var så oppsiktsvekkende og så negative for reindriftsnæringen at Aftenposten av frykt for å «stigmatisere» hadde avstått fra offentliggjøring.
I en slik situasjon tildekkes sannheten.
Meløy-mannen kom ikke med voldstrusler mot samene, absolutt intet utsagn som rammet deres næringsgrunnlag - og det var full anledning for samepresidenten og andre samer å slå tilbake - og eventuelt påvise at denne mannen fra Meløy er totalt på villspor.
Det er skuffende at en mann som Harald Stanghelle ikke ser det vanvittige i at en opplyst demokratisk stat kriminaliserer og krever fengselsstraff for en ytring av denne karakter.
Enda verre er den forfølgelse staten har iverksatt overfor Lars Thorsen og Anna Bråten - ene og alene fordi de avdekker islams sanne ansikt. De påviser at muslimer som følger Muhammeds lære står i et motsetningsforhold til det norske samfunn.
Her er det fritt frem for muslimer, muslimsympatisører og stortingsrepresentanter å påvise at dette er galt. Ikke én eneste muslim-apologet melder seg. Politikerne tier om islams overgrepspolitikk. I stedet velger staten å ta ut tiltale mot de to varslerne - de skal straffes fordi de påpeker at vi har islamske krefter som er i ferd med å ødelegge samfunnet vårt.
Fjern strafffelovens § 185 og la frihetens- og ytringsfrihetens fane igjen vaie over bygd og by.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
leder