Mens folk flest mener at religion, forkynnelse og religionsutøvelse er en privat sak, vil Kjell Ingolf Ropstad og hans parti at «de kristne grunnverdier» skal gjenspeiles også i det offentlige liv. Det store spørsmålet er hvilke religiøse tvangspålegg religionsminister Ropstad vil prøve seg på i stortingsmeldingen om livssynspolitikk som skal legges frem før sommerferien.
Aller helst vil han trolig ha en andaktsstund i forkant av viktige møter i Stortinget, og Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, vil formodentlig ha inn i samtlige norske kommunestyrer samme praksis som han som ordfører i Lyngdal kommune sto for: Ikke et møte uten at presten var der og holdt «en oppbyggelig andakt» før møtet.
I stortingsmeldingen vil det sannsynligvis bli åpnet for bønnerom i undervisningsinstitusjoner, skolegudstjenester og er radarparet Ropstad/Grøvan på stemmefiske i islamske miljøer vil muslimer muligens få lovfestet fridag på de store islamske høytidene.
KrF ville primært hatt forbud mot abortus provocatus, men innser nok at der vil de andre regjeringspartiene sette foten så kraftig ned at forslaget fremmes ikke.
Generelt gjelder det at vi får en stortingsmelding der det generelt åpnes for religioner i det offentlige rom. Slik sett er det fare for at Ropstad åpner for middelalderske tilstander.
Det er ingen tvil om at imamer og andre islamske ledere vil applaudere Ropstad-Grøvan-politikken. Det er egentlig islam som i vår tid i særlig grad fronter at religionene skal inn i det politiske liv – en holdning Ropstad/Grøvan fullt ut tiltrer.
Arne Tumyr