SIAN har vært utsatt for angrep fra destruktive samfunnskrefter gjennom flere år. Vår folkeopplysning tolereres ikke av dem som har ambisjoner om å avvikle velferdsstat og frihetsverdier. Noen av disse kreftene tilhører Team Islam. De farligste motkreftene er derimot ikkemuslimer, og de befinner seg i statsapparatet.
Et nær sagt samlet Storting er skjønt enige om at hvis deres intensjoner er gode, så vil resultatet bli godt. Hittil har resultatet vært årlige kostnader i hundremilliarderklassen, og dramatisk høye forekomster av vold, voldtekt og andre former for islamsk herrefolkadferd.
Politiet er Ernas lydige lakeier. En rettsstat må nødvendigvis ha et maktapparat for å håndheve den vedtatte orden. Dette er da også uproblematisk så lenge de folkevalgte har en agenda og en realpolitikk som gavner befolkningen som har valgt dem. Slik er det ikke lenger i Norge.
Vi har tidligere problematisert det faktum at Statsmakten aksepterer bruk av vold mot islamkritikere. Siden den gang har SIAN anmeldt ytterligere seks hendelser der venstreblivne og/eller gode muslimer utøver vold eller truer med voldsutøvelse. Disse anmeldelsene er blitt henlagt i løpet av kort tid. I flere av de henlagte sakene er gjerningsmann kjent.
Det er påfallende at den eneste anmeldelsen for vold mot SIAN som ikke er henlagt, er voldsutøvelsen som er dokumentert med film, der en talentløs politimann pågriper offeret i stedet for gjerningsmannen. Det kan synes som om Statsmakten velsigner en hver handling som er egnet til å skremme SIAN fra å spre folkeopplysning, dersom den utifra bevissituasjonen kan slippe unna med det.
I en slik kontekst er det tankevekkende å konstatere at påtalemyndigheten nå har tatt ut tiltale mot SIAN for hatefulle ytringer. Det er den beryktede hatkrimgruppa på Manglerud som står for denne dåden. Tilfeldigvis samme enhet der den talentløse politimannen fra Tøyenskandalen jobber.
Hatkrimgruppa sin tiltale er rettet mot SIAN medlemmene Thorsen og Bråten. Tiltalen er todelt. En del går på anført hatefullt innhold i brosjyremateriale distribuert i den islamske enklaven Stovner/Vestli 20. juli 2018. Den andre delen omfatter en tale foran Stortinget 1. September 2018.
Brosjyresaken er stor og kompleks. Den forutsetter betydelig innsikt i islamsk teologi, noe hatkrimgruppa har dokumentert at den ikke besitter.
Vi verken kan eller vil prosedere sakene i mediene. Men du kan selv høre den angjeldende talen her, og bedømme om det forekommer hatefulle ytringer som rammes av straffebudet.
Mitt prinsippielle syn er at en ytring bør være lovlig, dersom den kan dokumenteres å være sann. Uansett hvor krenket og lei seg mottageren måtte bli av å motta ytringen. Denne oppfatningen deles ikke av politi og påtalemyndighet.
Jeg har min mening og de har sin. Monica Lillebakken som leder hatkrimgruppa har dokumentert at hun selv har gitt seg føleriet i vold, og kastet jussen på båten. Det gjenstår å se om også dommerne i Tingretten betrakter seg selv som politiske kommisærer.
Vi lever i spennende tider.
Artikkelen er også publisert på Resett.