Utrop fyrer oppunder det gode hatet

Alfredo Biamont beklager seg i Utrop over at Eras festivalen ikke fikk lov av politiet å gå ned Karl Johan samtidig som SIAN avholdt sin informasjonsstand på Eidsvolls Plass.

Offersyndrom er en sykelig mental tilstand som ofte rammer gode muslimer. Her har Biamont meldt seg på i et særdeles dårlig selskap.

Eras festivalen er et konsept som baserer seg på at vi kan danse og spise vekk de problematiske kulturkollisjonene som følger av å omgjøre velfungerende samfunn til dysfunksjonelle polariserte multikulturelle samfunn.

At festivalen ikke avspeiler det multikulturelle samfunn er tydelig når en ser på programmet. At Afghanske førpubertale danser et kvarter, er ikke en indikasjon på at islamsk kultur som sådan er representert, ei heller at islam er sunt for vårt samfunn, eller at islam tolererer de kulturer som viser seg frem i festivalen.

Som vi vet, forakter gode muslimer alle vantro, og Allah forbyr dem å ta oss som venner, og å bli som oss. Det er et dårlig utgangspunkt for multikultur, og det forklarer fraværet av Norges største feilkultur i det flerkulturelle arrangementet. Det tydelige fraværet av islamsk kultur og fraværet av gode muslimer i arrangementet, dokumenterer på en tydelig måte det verdens viktigste statsledere har sagt i mange år; Multikulturen er død. Den døde idet noen farlige tosker besluttet å putte islam inn i fungerende kulturer.

Biamont er koordinator for Eras festivalen. Og han er styreleder i Utrop. Mannen er selvfølgelig meningsberettiget likevel, men han kunne profittert på å vinkle saken mindre tendensiøst. Det er grandiose krenkelsespsykoser hos deler av innvandrerbefolkningen. Når Utrop ved sin tilnærming til saken fremstiller det som klandreverdig at politiet dirigerer forskjellige offentlige arrangementer i forhold til øvrige arrangementer, så fyrer Utrop oppunder det hatet som blant andre Antirasistisk Senter planter i fremmedkulturell ungdom, mot det norske samfunn, og spesielt mot politiet.

Realiteten er at på grunn av «det gode hatet» som venstresiden og gode muslimer nærer mot SIAN sine folkeopplysere, så må politiet forvandle sentrum til en krigssone for å beskytte informasjonsmedarbeidernes liv og helse. Når hundrevis av godfjotter marsjerer på Karl Johan, og Blitz tar oppstilling ved Grand Hotel, er det ingen grunn til å kritisere politiet for at de beslutter å be Erasfestivalen gå turen sin i noen av de andre 132 mil med offentlig vei i Oslo.

Biamonts argumenter er at festivalen hans er en aktivitet organisert av Oslos beboere. Det er også SIAN sin aktivitet.  Eras har holdt på i snart 11 år. Det har SIAN også. Eras har gjort alt riktig og søkt god tid i forveien. Det har SIAN også. Eras er en fredelig brobyggingsfestival. SIAN driver fredelig informasjonsvirksomhet for å forklare slike som Biamont at brobygging med islam er kontraproduktivt og livsfarlig. Voldspotensialet og –viljen hos de som misliker vår folkeopplysning er den enkle forklaring på politiets disposisjoner.   

I motsetning til hva Biamont hevder, har ikke politiet gitt SIAN forrang. De har forholdt seg til gatebildet, innmeldte arrangementer, og koordinert ting etter beste evne. SIAN opplever også at politiet justerer på tillatelser gitt av grunneiere. Det er en rett politiet har, og som både SIAN og Biamont må akseptere, når justeringene har saklige begrunnelser. Under Eras marsjen lørdag var det åpenbart for alle som var der, at en slik folkemengde tilført i det venstreekstreme vepsebolet som allerede befant seg på stedet, ikke var noe politiet ønsket. Politiets avgjørelse fremstår som velbegrunnet, og konsekvensene for Erasfestivalen var bagatellmessige.

Biamont hevder det er rimelig at politiet nektet SIAN å drive folkeopplysning, fordi Erasfestivalen «søkte først». 

Argumentet er patetisk. I fjor hadde SIAN fått tillatelse til å stå foran Stortinget. Den gang aksepterte vi å flytte arrangementet vårt, fordi noen i ettertid fant ut at det skulle være et maraton samtidig, noe som ville gitt politiet problemer. SIAN ønsker å spille på lag med politiet og offentlige myndigheter, når det gavner allmennheten. Biamont og Utrop utmerker seg negativt ved sutringen sin. Verden er større enn marsjen deres.

Dessuten er det på ingen måte sikkert at Biamont søkte før SIAN søkte. Det er intet i artikkelteksten til Utrop som kan underbygge påstanden. SIAN har kontaktet Biamont og Utrop for kommentar og dokumentasjon av påstanden. Henvendelsene våre er ikke besvart.

Det var ikke SIAN sin folkeopplysning som skapte trøbbel for Eras festivalens planlagte marsrute i år. Det var voldsvenstre, kvasifeminister, kommunister og desslike. Fremfor å sutre over at SIAN fikk lov til å benytte ytringsfriheten, kunne Biamont reflektert litt over hvor vidt det er ønskelig med et samfunn der det frie ord må beskyttes av politi i stridsutrustning. 

Om det er grandios selvopptatthet eller hat mot det frie ord som motiverer Biamonts bitterhet overfor politiets strategiske avgjørelser kan han kanskje bidra til å oppklare selv?