Arendalsuka 2018 - rapport fra en trykkoker

Arendalsuka som ble avsluttet fredag, var en seier for folkeopplysningen. Flere tusen brosjyrer ble utdelt.  Utallige borgere fikk utvidet sin horisont, og tilegnet seg faktakunnskap man ikke får ved å henvende seg til det bedervede skoleverket i det kulturmarxistiske Norge.

Det hyggeligste minnet fra Arendalsuka 2018 er den massive støtten fra lokalbefolkningen. Klimaet rundt fjorårets stand var preget av voldsmuslimer. I år var det tommel opp og hyggelige ord fra store mengder sørlendinger og tilreisende. Det ble tydelig uttalt at ordfører Nordlis forkastelige oppførsel i fjor, ikke ble tatt lett på av byens borgere i ettertid. En av dem fortalte at ordføreren løp og gjemte seg hver gang de møttes utendørs.

Dialogverter fi sabilillah

Arrangøren hadde forberedt SIAN sin tilstedeværelse godt i år. Standen var lagt nær politiposten. Det var god avstand til øvrige telt. På initiativ fra den lokale moskeen hadde arrangøren innført en ordning med et eget shariapoliti anført av imam Muhammed og moskesjef Heier. Som alle informerte mennesker vet, så respekterer ingen god muslim de vantro sine lover, eller de vantro sin ordensmakt. Sharia står over menneskeskapt lov, og ingen vantro kan ha autoritet over muslimer, i henhold til koran og sharia.

Arendal er en kommune med et politisk lederskap som mer enn gjerne lar seg islamisere. Muslimene behøver derfor ikke utsette de villige dhimmier for islamske overtalelsesmetoder. Det er hovedsaklig de tilreisende sianister som forstyrrer den pågående islamiseringsprosess. Derav muslimvolden i fjor. Men moskeledelsen vet at muslimvold er dårlig reklame. De ser helst at den stille og effektive islamiseringen fortsetter. Da må de tøyle sine unge brushoder slik at illusjonen av idyll ikke forstyrres. Dette er bakgrunnen for at moskeledelsen og kommunen avtalte å benytte «dialogverter» fra den lokale moskeen under årets arrangement.

I fjor utgjorde byens sinte unge muslimske menn et betydelig ordensproblem, som medførte at de klarte å tvinge ordensmakten til –  ved løgn og konspirasjon med ordføreren – å jage SIAN fra vår stand.  I stedet for å putte alle byens muslimske bråkmakere i spjellet for uka, hadde arrangøren i år – på initiativ fra moskeen – opprettet et korps av dialogverter. Dels bestående av fjorårets voldsmuslimer.  

Disse dialogvertene overvåket SIAN sin dialog med publikum.

Imamen frekventerte forøvrig teltet vårt daglig med et brett kaffekopper. Han insisterte på å være vår tjener. Du taler med to tunger svarte Arne Tumyr. Tatt i betraktning at Allah slår fast at muslimen er overmennesker, og at vi er verre enn de verste dyr, samt befaler at vi skal være imamens ydmyke dhimmislaver etter den islamske okkupasjon av Norge, kan vi slå fast at Tumyr har ryggdekning for sin påstand.

Arendals lederskap og innbyggere bør i ettertid reflektere over om det er en bærekraftig løsning at man åpent signaliserer ordensmaktens kapitulasjon og overlater ordenstjenesten til et shariapoliti ledet av imamen. Rutinen var nemlig den, at politiet i de fleste situasjoner skygget unna. Vertene konfronterte (muslimske) bråkmakere, og loset dem til motstående fortau, der moskeleder og/eller imam serverte islamske alvorsord som nøytraliserte situasjonen. I et normalsamfunn er det statsmakten som har ansvar for å håndheve loven. I Arendal var det en annen makt som håndhevet en annen lov.  Men, hvordan man innretter seg kommer jo an på hva slags samfunn man ønsker.

Som undertegnede sa til Agderposten: «Det er selvfølgelig politiet innvandrerungdommene skal lytte til og respektere. Ved bruken av en imam, setter man på mange måter norsk lov til side. Da er vi jo på god vei til å innføre en sharialov, der presteskapet forvalter loven og fungerer som både politi og dommer.»

Muslimløgn

Fenomenet muslimløgn er noe Allah har funnet på for å fremme islams verdensherredømme. Arendals muslimer viste seg å være familiære med konseptet.

Mot slutten av arrangementet fikk vi tips fra flere andre deltagere om at en hijabista gikk rundt blant teltene og hevdet at SIAN hadde skreket ukvemsord mot henne på grunn av hennes shariauniform. Hun ville sannsynligvis gjenta suksessen fra i fjor, da politiledelsen fremsatte lignende usannheter. Heldigvis kan vi bevise at så ikke er tilfelle. Følgelig må den kvinnelige verbaljihadisten være en muslimløgner. 

Dessverre forekom det også at en av dialogvertene løp til politiet og løy om innholdet i et SIAN utsagn, i den hensikt å skape problemer for oss. Det lykkes ikke.

Sensurregimet til Nordlis kommisærer

I motsetning til alle andre som leide standplass, fikk SIAN krav om at boden måtte «se stengt ut» utenfor åpningstiden. Vi fikk muntlig krav om at vi skulle ha fire vegger på teltet utenom åpningstid, selv om dette ikke står i reglementet. Vi fikk krav om at materiellet ikke kunne eksponeres utenom åpningstid. Dette til tross for at de fleste andre stands hadde materiell fremme, uten at dette ble påtalt av kommisærene. Forskjellsbehandlingen var påtagelig. Umiddelbart etter at kommisærene skjennet på oss for vår blotte tilstedeværelse en time før åpningstid, filmet jeg en rekke boder der det pågikk helt ordinær virksomhet (vaffelsteking, brosjyreutdeling, diskusjon etc), en time før åpningstid. Kommisærene grep ikke inn mot noen av de mange synlige og dokumenterte brudd på reglementet,  ved de øvrige stands. Alle strenge øyne var rettet mot SIAN sin bod, i håp om å se ei fjær de kunne gjøre til fem høns. En forkastelig adferd fra offentlige tjenestemenn.

Arne Tumyr hadde medbragt fem plakater med relevante slagord mot islamproblemet. Kommisærene ble bedt om å godkjenne plakatene, idet vi jo var underlagt et sensurregime vesentlig trangere enn hva norsk lovverk gir anvisning for. Kommisærene godkjente ikke plakatene «Islamisme  Nazisme» og «Nei til islams barbari».  I hvilken grad sensuren er uttrykk for at arrangøren er komfortabel med at Vesten utsettes for islams barbari, eller det hele bare er et eksempel på generell dhimmiadferd skal jeg ikke spekulere i.

En demokratiuke bør preges av demokratiske - ikke diktatoriske - verdier. I stedet har Arendalsuka foreskrevet for deltagerne at man skal diskutere «på en verdig og respektfull måte».  Det mest åpenbare problem med denne regelen er at den åpner for subjektive tolkninger av hva som er grensen for verdig/uverdig og respektfull/respektløs dialog. SIAN sitt problem i så måte var jo at sensurkommisærene som arrangøren hadde utplassert kun ved vår stand,  i realiteten hadde makt til å notere i blokken sin et hvert moment de selv følte kvalifiserer for utvisning og evig utestengelse fra Arendalsuka. Det er et demokratiproblem!

Arrangøren unnlater også å ta hensyn til at ikke alt eller alle fortjener respekt. I motsetning til hva Arendals ordfører synes å tro, er Kardemomme by bare et eventyr. Arendal kan like gjerne slutte å strebe etter å oppleve slike tilstander. Den illusjonen ble nemlig en umulighet allerede den dagen dere bestemte dere for å overgi byen til de hitreiste uintegrerbare barbarene som utøver islamsk herrefolkadferd overfor byens borgere og tilreisende, i stadig økende grad.

Sensuren under Arendalsuka er et demokratisk problem. Arendal kommune bør strekke seg mot å klare å tilby borgerne tilsvarende rettigheter og plikter under Arendalsuka, som det man har resten av året, i resten av landet.

Politikernes ansvarsfraskrivelse, en dypt umoralsk adferd

Arendalsukas siste dag ble rystende opplevelse for oss. Da flommet byen over av barn og unge, som var fullstendig uforberedte på å møte den ufiltrerte sannheten om islams ondskap fra to sannferdige voksenmennesker i SIAN standen. Tross skånsom kommunikasjon fra vår side, er det ikke til å komme forbi at noen unge ble rystet over de brutale fakta lærerne har underslått for dem.  

Informasjonsblokkeringen ungene utsettes for i skolen er ikke det eneste problemet. Det kulturmarxistiske barnehåndteringsvesenet i Norge (fra barnehage til videregående) velter ansvarsfølelse over på de unge i en grad som gjør at de nesten knuses mentalt av byrden. Enkelte av de unge jentene vi snakket med var dypt og inderlig fortvilet over at de selv ikke klarte å virkeliggjøre den utopiske multikultidrømmen der alle er venner og streber mot samme mål. Nordmenn må forstå følgende: Integreringen fungerer ikke fordi multikultur er en dødfødt ideologi som aldri kan fungere, med islam som komponent. Videre, fordi ingen god muslim aksepterer å bli integrert. Politikerne har skylden. Ikke Folket. Politikerne får dessuten betalt for å løse islamproblemet de har påført oss uten å spørre oss til råds. Politikerne har ansvar for å fjerne uintegrerbare barbarer fra landet slik at siviliserte folk kan gå utendørs uten å risikere å møte en voldsmann eller seksualpredator. Vanlige folk, og spesielt de unge, har intet ansvar og skal ikke føle skyld. At onde kulturmarxister påfører ungene våre skyldkomplekser, bør få konsekvenser for gjerningspersonene. Det var vondt å se unger med tårer i øynene fordi de ikke var flinke nok til å utslette seg selv fort nok.

Ungdomsorganisasjonenes svik mot Norge – markering mot SIAN

De unge politikersnøflak med krenkelsesvegring er naturlig nok ikke rustet for et møte med det sanne islam. Hele deres utdanningsløp er jo preget av løgn og kulturell nedbryting. Følgelig arrangerte ungdomsorganisasjonene til FrP, H, KrF, SP, AP, SV og Raudt en markering mot ytringsfriheten.  

Mikael Lyngaas fra ungpionerene til kommunistpartiet Raudt, illustrerte egen kunnskapsløshet ved å hevde at vi «bruker ytringsfriheten kun til skremselspropaganda». At SIAN sitt informasjonsmateriell er 100 % basert på koran og sunna, skjønner ikke politikerpuslingen.

Dessverre var Bjørn Egil Nesset fra FpU helt enig med kommunisten. Jeg hadde gode samtaler med voksne fornuftige FrP representanter. Av høflighetsgrunner unnlot jeg å konfrontere dem medungdommenes dårskap. Trøsten får være at de unges inkompetanse er jevnt fordelt på alle partier, og at det er et strukturelt samfunnsproblem. Med den rette opplæring kan de unge med tiden bli skikkelige folk.

Om retorikk

Det ble fremsatt en del innvendinger mot vår måte å kommunisere islams ondskap i Arendal. Vi er i løpet av ukas gang blitt beskyldt for overdrevent tydelig ordbruk og krenkende bildebruk i informasjonsmateriellet vårt. Kritikken er til dels en avsporing som vitner om at kritikeren ikke forstår stundens alvor. Men retorikk er et interessant tema. Det har to fasetter; 1) Hva er mest hensiktsmessig tilnærmingsform for å nå optimalt ut med eget budskap. 2) Skal man hensynta mottagerens følelsesunivers ved utforming av budskapet.

Angående 1), slår vi fast at andre islamkritikere som har praktisert høflighet og innestemme de seneste tiårene, ikke har blitt mindre demonisert, stigmatisert, trakasssert, truet og brunbeiset, enn det SIAN blir ved å uttrykke seg faktabasert, klart og utvetydig om islamproblemet.  Angående 2), er svaret kort og godt «nei».

Hvilken sannferdig kritikk av fenomenet islam tror du  ikke  krenker muslimer? Problemet er jo at Allah og Muhammed ikke tillater kritikk. Derfor er muslimene helt uvante med konseptet, og de er i tillegg opplært til å ikke akseptere det. Med en svært lav krenkelses – og toleranseterskel og den velkjente muslimske voldstilbøyelighet som jo blir verre jo mer religiøs muslimen blir, er det lett å forstå hvorfor islamkritikk ikke sjelden resulterer i oppstandelse, trusler og muslimvold.

Ja - noen formuleringer kan man sikkert diskutere hvor vidt de kunne vært levert like slagkraftig på en litt annen måte. Men realiteten er at all empiri viser at en mykere retorisk tilnærming ikke får de gode muslimene til å oppføre seg mindre islamsk når de stilles overfor kritikk av islams ondskap.

Hva gjelder faktavegrende og/eller hypersensitive nordmenn, har slike uansett ingen meningsrett i Det Nye Norge. Det er bare sunt at vi med vår presise retorikk minner folk på at også de i beste fall er verdiløst vantro avskum i Det Nye Norge, med mindre islam og islamske verdier avvises av en hver som verdsetter fred og frihet. Det haster nå.

Gad vite om de publikummere som var så omtenksomme overfor kronisk lettkrenkelige muslimer, også ville stått på barrikadene for å forsvare kommunister, nazister, globalister og andre demokratifiender mot å bli utsatt for faktabasert kritikk av deres respektive ideer. Hva er det ved De Uintegrerbare som gjør dem fortjent til særskilt beskyttelse fra verbal motstand mot implementeringen av deres menneskefiendtlige tankesett? Godhet, omtanke og varsom retorikk er ikke hensiktsmessig i absolutt alle tilfeller. Islam er ikke som andre tankesett. Når vi vet at dialog og koseprat blir ansett som tegn på svakhet innen islam, er det neppe hensiktsmessig å gi de gode muslimene vann på mølla med pingleprat. Vi må ta hensyn til kulturelle/religiøse særegenheter. Det er nettopp det SIAN gjør, idet vi med sterk og klar stemme slår fast at islam ikke skal tillates å ødelegge Norge.

Jeg kan love at islam og gode muslimer ikke nøyer seg med skarp faktabasert dialog og  «grafiske» bilder som muslimer krenkes av. I islam er nemlig dialog erstattet med vold, når vi skitne vantro motsetter oss Allahs uttalte onde forsett.

I islam er skarpe ord erstattet med skarpe sverd. Når islam viser sitt sanne ansikt får vi alle lov å bidra til byggingen av muslimenes berg av vantro hodeskaller, uansett hva slags retorikk du hadde mens islamiseringen pågikk. Islam foreskriver ikke positiv særbehandling av naive og/eller kunnskapsløse vantro med vegring mot presis retorikk. Når det er sagt, har vi mottatt innspill på brosjyremateriellet som vi vil ta seriøst i vår løpende evaluering og nyproduksjon av brosjyremateriell. Det er alltid sunt å få andres syn på saker og ting. Det er det flere enn SIAN som har godt av å reflektere over.