Pinsepastoren med den notorisk ukristelige tilnærmingen til islamproblemet, Britt M Kvaran Elli, begår i Utrop et oppsiktsvekkende nedrig forsøk på å rakke ned på meningsmotstandere hun ikke kan beseire med fakta og argumenter. Da er Breivik god å ha. Den nordiske Motstandsbevegelse, Stopp islamiseringen av Norge og Hege Storhaug beskyldes for å dele tankegods med Breivik. Ikke stykkevis og delt, men helt. I overskriften har Elli sminket beskyldningene med å henge på et spørsmålstegn. Men i artikkelen er anklagene klare:
«Den aktive xenofobe organisasjonen "Den nordiske motstandsbevegelsen" og organisasjoner som SIAN (Stopp islamisering av Norge) deler det samme tankegodset som Breivik, som også Hege Storhaug gjør».
Elli presiserer ikke konkret hvilket tankegods, eller hvilke deler av tankegodset hun sikter til. Det må derfor forstås dithen at Elli mener alt Breiviks tankegods. Før vi berører Breiviks tankegods, er det greit å peke på forskjellighetene hos dem Elli setter i samme bås som Breivik. Det vi raskt kan konstatere, er at i Elli sitt univers har hun vunnet debatten i det hun har uttalt ordet «Breivik».
Motstandsbevegelsen er en nasjonalsosialistisk organisasjon. De fokuserer på jøder, fremfor muslimer. Allerede her kollapser Elli sitt forsøk på å sette likhetstegn mellom den forkvaklede forfeilede konstruksjonen hun selv gjør av Breiviks tankegods, og Motstandsbevegelsens faktiske tankegods. Dersom du søker på ordet ”Jew” i manifestet til Breivik, finner du mengder av referanser til hvor bedritent jøder har blitt behandlet opp gjennom historien, av de gode muslimene. Elli tilbyr intet argument som støtter en påstand om at Breivik og Motstandsbevegelsen har sammenfallende syn på jøder. Manifestet tilsier at så ikke er tilfelle. Motstandsbevegelsen sloss mot jødedom, mot kommunisme og mot demokrati i den form vi kjenner det. Motstandsbevegelsens ideologi er utvilsomt ekstrem i ord og uttrykk, og det er enkelte likhetstrekk, men det er ikke grunnlag i fakta for å konkludere med at Motstandsbevegelsen sin ideologi sammenfaller med Breivik sin egenproduserte ideologi. Det finnes faktisk variasjoner også av fargen brun. Jeg har snakket med medlemmer i Motstandsbevegelsen, som ikke er det minste sjenerte over å si at de er fascister. I så måte ser vi én likhet mellom Motstandsbevegelsen og Breivik, men også kommunistene og de gode muslimene er jo fascistiske, uten at Elli synes det er verdt å problematisere disse ideologiene av den grunn. Dersom man setter pris på demokrati med mindretallsbeskyttelse er det legitimt å mislike og frykte Motstandsbevegelsen. Men de har sitt eget program. Skal man brunbeise dem, er det sikkert mulig å finne tilstrekkelig materiale i det programmet, uten å komme trekkende med suttekluten Breivik. Den eneste grunnen til at Motstandebevegelsen er nevnt av Elli, synes å være for å gi henne tyngde i sin stigmatisering av de to andre pariaene Elli har utpekt:
SIAN har medlemmer som er hvite, gule, brune og svarte. Noen er kristne, noen er jøder, noen er ikketroende, noen er exmuslimer. Ingen av disse vil føle at Elli treffer blink med sin artikkel. SIAN ønsker å bevare et sekulært demokrati med mindretallsbeskyttelse. Vi vet at noe slikt ikke kan eksistere i et samfunn dominert av muslimer. Svakheten ved dette demokratiet er at det forsvinner i det øyeblikk vi får et muslimsk flertall. Tatt i betraktning den pågående demografiske krigføringen, er det derfor åpenbart at vi har det travelt med å fatte noen beslutninger som i historisk kontekst vil fremstå som brutale. Vi må forby sharia og deportere de fleste muslimene (nærmere bestemt dem som ønsker å leve etter sharia). Vi må kanskje innstille oss på å midlertidig permittere det lovverk vi har i dag, for å sikre at nordmenn i fremtiden skal slippe å leve under et shariakompatibelt lovverk. Alternativet til å gjøre noe i dag, er krig i morgen. Vi ønsker også i fremtiden å bygge på humanisme og menneskerettigheter – slik menneskerettene ble designet – ikke slik politiserte korrumperte globalister og islamapologeter har forkvaklet meningsinnholdet i nyere tid.
Hege Storhaug er nok ikke komfortabel med å bli assosiert med verken Breivik, Motstandsbevegelsen eller SIAN. Det lever jeg helt greit med. Vi har jo en litt forskjellig tilnærming til islamproblemet. Når det kommer til faktisk innsikt og kompetanse om islamproblemet og dets effekter på såvel muslim som ikkemuslim, er Storhaug en bauta. Elli blir subbus i sammenligning. Storhaugs mangeårige innsats ikke bare for bevaring av vestlige frihetsverdier, men også hennes innsats for muslimske kvinners ve og vel, mangler sidestykke i Norge. Kanskje er det et overutviklet empati-gen som gjør at Storhaug i mine øyne fremstår som en pingle når det kommer til å definere tiltak for å løse islamproblemet. Etter mitt syn krever tingenes tilstand noe mer håndfaste og ubehagelige tiltak, enn det Storhaug hittil har indikert, dersom Norge skal reddes fra islams krigføring. Storhaugs store hjerte banker for hennes medmennesker, uansett tro og farge. Å sette henne i bås med Breiviks tankesett er intet mindre enn hårreisende. Det blir spennende å se om Storhaug anser at Elli har injurierende kraft. Personlig gir jeg pokker i ærekrenkelser fra slike som Elli.
Ellis bekymring ligger i at folk som deler Breiviks tankegods kan være tilbøyelige til å gå til krig for å beskytte landet mot fremmede invasjonsstyrker. Personlig håper jeg virkelig at adskillig flere enn dem som deler Breiviks tankegods, er villige til å gå til krig for å forsvare landet mot invasjon.
For Elli er det viktig å ta avstand ikke bare fra terroren, men fra tankegodset som lå til grunn for de konklusjoner Breivik dro forut for terroren. Dessverre har Elli aldri tilbudt argumenter som er egnet til å diskvalifisere alle Breiviks holdninger. I hennes univers er Breiviks påviselige barbari tilsynelatende tilstrekkelig til å avvise samtlige tanker mannen noensinne har hatt i hodet. Det er en altfor lettvint holdning. En ide skal og må få leve sitt eget liv basert på godheten i argumentene for eller mot ideen. Dette uavhengig av hvilke enkeltindivider som har plukket opp ideen. Ellis tilnærming indikerer en innrømmelse av at hun selv savner saklige argumenter til å vinne kampen mot ideer hun selv misliker. Derfor angriper hun personen Breivik, samt alle hun mener passer inn i hans kategori. Dette er en nedrig form for «guilt by association» som man normalt bare opplever fra veldig inkompetente venstreekstreme.
Elli plasserer tre samfunnsaktører hun ikke liker, i samme univers som Breiviks tankegods. Det er sterke saker. For Elli og godfjotter med tilsvarende kompetansebrist skal jeg kort nevne Breiviks tankegods:
Sentralt står den muslimske Eurabia konspirasjonen. Den som gode muslimer og dårlige medmennesker ynder å kalle en konspirasjonsteori. I hvilken grad vestlige politikere faktisk har konspirert med de gode muslimene om å ødelegge vårt kontinent er ikke avgjørende, og er mindre interessant å diskutere. Men Eurabia – i betydningen et muslimsk forsett om å lage et islamsk møkkhøl av Europa - er bevist hinsides tvil. Allah, Muhammed, Det Onde Muslimske Brorskap med flere, slår alle fast at Eurabia er deres målsetning. Dette er konstatert og dokumentert i koran og sunna, i amerikanske rettssaler og i europarådets parlamentarikerforsamling. Men skal være veldig inkompetent eller veldig løgnaktig for å benekte realitetene bak de påviselige muslimske bestrebelsene og det eksisterende muslimske planverket for å skape et Eurabia.
Det er feil å koble Breivik til antiislambevegelser. Breivik er slett ikke gjennomført antiislamsk. Han overveide i manifestet et strategisk samarbeide med al Qaida, som han mente kunne vise seg fordelaktig for begge parter. Breivik kalte sin terrorhandling for en martyroperasjon. Dette er den islamske definisjonen på martyr – en som dreper og blir drept i den hellige krig. I motsetning til den kristne martyr, som blir drept av andre pga sin tro. Breivik ville ha revolusjon, velte kongehuset, avskaffe demokratiet og innsette en ny regent med det rette genmaterialet, gjerne ham selv.
Kan Elli peke på tilsvarende ideer hos Motstandsbevegelsen, SIAN eller Storhaug?
Konklusjonen på Breiviks tankegods er at han var og er splitter pine gal. Det betyr ikke at alle tankene hans var gale, men noen av dem var det. Hans mentale sperrer mot å begå handlinger som er så onde at det vanligvis bare er gode muslimer som klarer å utføre dem – var borte. Breivik har mer til felles med de gode muslimene, enn med noen av de tre syndebukkene Elli har blinket ut.
Elli hevder at «Gjerningene som ble utrettet den 22. juli var ikke først og fremst rettet mot Arbeiderpartiet og ungdommen deres, men mot muslimer i Norge». Og videre : «Breivik var drevet av en reell frykt for at de skulle overta landet og kulturen, og mente Aps politikk støttet overtakelsen. Han gjennomførte det han forsto som en krigshandling mot en fremmed makt som var i ferd med å infiltrere og overta landet vårt».
Elli skal ha kreditt for å erkjenne at Breiviks frykt var reell. Som regel benekter muslimer og islamapologeter at det er reell grunn til å frykte muslimenes maktovertagelse. Kanskje Elli har sett hen til at 1400 års verdenshistorie beviser at slik frykt er helt reell og helt legitim. (88 % av verdens muslimer er muslimer fordi landet deres ble invadert og okkupert av ørkenaraberne.) Men her opphører også Ellis bakkekontakt.
Elli har også tidligere fremsatt påstander om at terroren var rettet mot muslimer. Hun gjør det i boken «Trussel eller mulighet? Et bidrag i kampen mot islamfrykt». Hun har aldri begrunnet hvorfor påstanden skulle medføre riktighet, men så er da heller ikke påstanden korrekt. Dette bevises i Breivik sin egen forklaring av 17.4.2012 samt hans muntlige sluttinnlegg fra rettsaken. Sistnevnte ble sensurert av NRK men foreligger i et 46 minutters lydopptak. I korte trekk fremhever Breivik kulturmarxistenes dekonstruksjon av det norske samfunn som begrunnelse for sin handling. Han beskriver selv sine handlinger som barbariske handlinger i sluttinnlegget. «Hva er det jeg skal dø for?», tenkte han før han parkerte bombebilen. Svaret han selv gir oss er ikke «muslimutryddelse». Han konkluderer derimot med at massedemokrati ikke fungerer og at det er behov for fundamentalt skifte av lederskap i Norge og Europa. Breivik uttaler selv ikke noe ønske om å ramme muslimene, slik Elli hevder at motivasjonen hans var. Bomben i regjeringskvartalet gikk av under fredagsbønnen. Hvor mange muslimer var det da påregnelig til stede i Grubbegata? Eventuelle muslimer på Utøya er heller intet argument. Han kunne ikke vite at han ville lykkes i å nå frem dit i fase 2, og hans uttalte primærmål der var landsmorderen, ikke ungdommene. Terroren 22. juli 2011 fremstår – basert på fakta og Breiviks egne anførsler - som en represalie for Arbeiderpartiet sin udiskutabelt fedrelandsfiendtlige politikk helt siden 1970-tallet. Dette er selvfølgelig mye mer ubehagelig å forholde seg til. Ikke bare fordi det åpenbart er en reell substans i Breiviks anklager mot AP, men fordi det kan gi søvnløse netter for de politikerne som den dag i dag viderefører AP sin dekonstruksjon av Norge og utskiftingen av befolkningen. Jeg forstår godt elitenes behov for å gjøre det forbudt å tenke disse tankene.
Elli sier i sin bok om islamfrykt (s 65) at «det er alltid enkeltindivider som er ansvarlige for sine handlinger». Konteksten for uttalelsen hennes er en bortforklaring av at muslimterror har noe med islam å gjøre. Om vi tar Elli på ordet, så ser vi at Elli - både i boken og i artikkelen – forsøker å klistre Breiviks tankegods på hennes egne meningsmotstandere. Hvorfor er det da ikke slik at det kun er Breivik som er ansvarlig for Breiviks handlinger? Dette er dobbeltmoralsk av Elli.
For Elli dreier alt seg om å bygge et korthus der hun skal bo sammen med de presumptivt hyggelige muslimene. Ellis massive kompetansebrist gjør at hun må skape falske narrativer. Uten dem ramler korthuset allerede før innflytting.
Elli hevder innbitt den eplekjekke suicidale generøsiteten som preger hennes liv og lære: «Norsk kultur ødelegges ikke ved at vi gjør plass til flere, så lenge vi er trygge på hvem vi selv er. Da kan vi også være i stand til å inkludere andre». Det eneste du oppnår ved å være trygg på deg selv, er at overraskelsen blir desto større når du står med hodet på hoggestabben. Realiteten er nemlig at det går deg ille, når du inkluderer representanter for en ond dødskult som har folkemord på deg og dine som grunnlovsfestet målsetning. Det store flertall av statsledere og innbyggere i Vesten har heldigvis pr nå forstått at Elli sin utopi er bygget på alt annet enn fakta, at utopien aldri noensinne har fungert, at utopien er stein dau, og at vi også vil dø dersom vi fortsetter å insistere på å sette utopien ut i livet.
Det er vanskelig å ta Elli sitt utspill seriøst. Jeg har lest boken hennes, og kan dokumentere hennes grenseløse inkompetanse om islamproblemet. Hun forstår nøyaktig ingenting av hva islam er, hun nekter å forholde seg til teologien, hun ignorerer historien – fordi hun kjenner noen smilende kvasimuslimer, og så videre.
Elli bedriver selv en potensielt livsfarlig retorikk, idet hun setter likhetstegn mellom Breivik, Motstandsbevegelsen, SIAN og Hege Storhaug. Vi i SIAN opplever stadig oftere voldelige angrep fra gode muslimer og dårlige nordmenn. Storhaug må leve på skjult adresse. Hatet hos voldsvenstre og voldsmuslimene er raskt voksende. Og haterne opplever en sosial aksept for «det gode hatet». Det er bare et tidsspørsmål før dette går galt. Elli er skyldig i å medvirke til å piske opp et vanvittig hat mot politiske aktører på det som betegnes som høyresiden. I takt med at muslimene og venstresiden observerer at deres løgner og dårlige argumenter ikke lenger har gjennomslagskraft i opinionen, øker deres voldstilbøyelighet. Vi ser det i hele Vesten. Elli har selv i boken «Trussel eller mulighet? Et bidrag i kampen mot islamfrykt» s 56 oppsummert Europol statistikk som dokumenterer at venstreekstreme er 31 ganger så voldstilbøyelige som høyreekstreme. Elli kunne kanskje ofret noen linjer på de venstreekstreme sitt tankegods, siden det genererer adskillig flere handlinger som defineres som terror, enn det høyreekstreme gjør. Vi venter i spenning, men holder ikke pusten.