SIAN overvar i dag et arrangement i regi av HL-senteret der Sumaya Jirde Ali snakket med Cora Alexa Døving om sine erfaringer som ung kvinne, poet, minoritet, svart, muslim og samfunnsdebattant.
Og sannelig fikk vi en dugelig dose navlebeskuelse fra den unge som elsket å snakke om seg selv, sin offerrolle, sin lave krenkelsesterskel og sin skrale mentale helse. Ikke rart både Døving og Ali felte en tåre. Lett å la seg rive med av egen lidelsesberetning og endeløse godhet.
Ett lite paradoks er det jo, at Sumaya klager på kritikk av islam og islamske uttrykk i det offentlige rom, mens hun selv følger en bok som karakteriserer «de andre» som skitne undermennesker som skal slaktes.
Personlig hadde jeg håpet på noen mer bevingede budskap enn det vi fikk, men det var heldigvis ikke fritt for gullkorn.
Sumaya kunne for eksempel berette hvor begeistret hun ble da hun med sin tante i London fikk se et billboard med en shariauniformert skapning. Hun kjente seg igjen. Det gjorde godt for identitetsfølelsen hennes. Sumaya ofret derimot ikke en tanke til de undertøysbrukende skitne vantro britene, som etter at Sadiq Khan ble borgermester, måtte se den gode muslim forby reklameplakater av skitne vantro med lite klær på kroppen. De skitne vantro har jo ingen rett til egen identitet i en islamsk stat.
Sumaya er fra før kjent for å ytre «Fuck diplomatisk debatt, fuck politiet» samt «Fuck Listhaug». Sånn sett er jeg selv en liten pingle, med min «Fuck islam» tskjorte. For hva er vel sterke ord om et tankesett, mot en shariauniformert verbaljihadist som halalflesker til mot den norske statsmakt, mot norsk væremåte og mot en norsk folkevalgt. En norsk godfjott fortalte meg her om dagen at min tskjorte med finger’n til islam, «det er forakt for mennesker». Jeg klarer ikke å følge godfjottens resonnement, men at Sumayas massive føkking er en manifestering av hennes forakt for nordmenn, Norge og det norske, det har jeg ingen problemer med å se. Sumaya leder 3-1, og er enda ung. Ei jente med potensiale. Tenk bare hva for en massiv møkkaspreder hun kan bli, dersom hun blir voksen.
Sumaya hevder hun er feminist. Det er vanskelig å si seg enig i, men hun må gjerne leve med den illusjonen for min del, dersom hun virkelig tror at det hun holder på med er feminisme. Slik hun beskriver sin «feminisme», er hun en Social Justice Warrior som kjemper for sin egendefinerte rettferdighet (Om islamsk forståelse av rettferdighetsbegrepet, se denne artikkelen).
Det Sumaya i realiteten gjør, er å flagge for islams ondskap, idet hun ikler seg shariauniform. I hennes enkle univers betyr det noe hvor vidt plagget bæres frivillig eller ikke. Jeg vet ikke om hun bærer shariauniform frivillig som en identitetsmarkør for å flagge at hun er bedre enn de vantro kvinnene. Eller om hun tvinges. Det er uvesentlig for meg. Det jeg fokuserer på er hva hun selv sier. Og hva hun gjør - idet hun normaliserer shariauniformen og alt den representerer. Hun presterer å hevde at muslimaer ikler seg shariauniform som en protest mot at deres siviliserte vertssamfunn anser shariauniformen som en uønsket identitetsmarkør som fremmer holdninger vi definitivt ikke ønsker i vårt land.
Det shariauniformen representerer er blant annet følgende temaer, som selverklært feminist Sumaya kanskje burde reflektere over:
Koranen 2:220 gir muslimske menn adgang til å gifte seg med ikkemuslimske damer. Koranen 60:10 begrenser muslimske kvinners utvalg til kun muslimske menn. Koranen 4:34 Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Allah har utstyrt noen av dere (mannen) med fremfor andre (kvinnen) og på grunn av de utgiftene de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige… Koranen 24:31 Og si til de rettskafne kvinner at de skal dempe sine øyenkast og holde sitt kjønnsliv i tømme. (Mannen derimot - kan uhemmet leve ut sitt kjønnsliv). Koranen 33:33 Kvinnen skal holde seg hjemme og be. (Mannen kan fritt gå ute og sodomere vantro kvinner). Koranen 24:59-60 Kvinnen skal besløres fra pubertet til overgangsalder. (I et forsøk på å beskytte henne fra hemningsløse muslimske menn).
Dette er ikke likeverd. Noe å ta tak i for en selverklært feminist.
Vi snakket forleden med en somalisk jente som sa at hvis vi tok bort shariauniformen hennes, så var det ingenting igjen. Det har hun nok rett i. Gode muslimske jenter er nemlig fraranet sjel og sjelsevner. De er ofte hjernevaskede zombier, rene stativer for shariauniformen. Deres funksjon i samfunnet tilstrebes begrenset til å bære shariauniform og klekke nye generasjoner jihadister.
Shariauniformens viktighet i kvinneundertrykkelsen understrekes av en tolv år gammel somalisk jente som siteres av Amal Aden i boken “Det skal merkes at de gråter” (s56); «Faren min sier at helvete er varmere enn hijaben, og at jeg må holde ut».
Sumaya sier at at å forby bruk av shariauniform vil sette Norge i bås med «land vi ikke vil sammenligne oss med».
Dette er en uhyre interessant og avklarende uttalelse fra Sumaya. Hun synes Frankrike, Østerrike, Sveits og Danmark er dårlige land som Norge for all del må unngå å være lik. Norges nye forbud mot shariauniform er mer pinglete enn disse landenes forbudslinje, men så er da også islamproblemet verre i de nevnte land enn i Norge. Foreløpig. La Sumaya holde på et par år til, så kan hun ha bidratt til å dra Norge så langt mot status som et tilbakestående islamsk drittland, at også våre folkevalgte strammer til slik at det monner.
Vi er ikke så like, Sumaya og jeg. For min del vil jeg nemlig nødig dithen at Norge kan sammenlignes med Afghanistan, Pakistan, Somalia, Saudi Arabia, Egypt osv. Der tyner man kvinnfolk til å labbe rundt i shariauniform slik at de muslimske mannfolka skal skjønne at denne dama kan jeg ikke voldta – hun tilhører en annen muslim. Ergo gå og finn en vantro utilslørt kvinne å voldta. Alternativt voldta en gutt. For det er dette koranen sier og legger opp til når den forkvakler muslimenes seksualitet gjennom shariauniformering og annen kjønnsundertrykkende teologi.
Sumaya bygger ved ord og gjerning opp under voldtekt av vantro og gutter, ved å la muslimske seksualpredatorer se at hun ikke er voldtagbar. Det er lumpent gjort. Sumaya burde bidratt til å dele på godene fra den islamske invasjonen av Norge, ved selv å ta sin andel av berikelse fra de muslimske seksualpredatorene som herjer landet.
Avslutningsvis stilte Bashe Musse spørsmål om tittelen på boken «Kvinner som hater menn». Sumaya klargjorde at det henspeilet på det negative kvinner utsettes for, av menn. Alle hankjønn har altså kollektiv skyld for hva enkeltindivider måtte foreta seg av ting som Sumaya mener det er rimelig å besvare med hat. Dette er nøyaktig samme type tankegods såkalte rasister beskyldes for, når de anførselsvis visstnok setter muslimer i én bås og ansvarliggjør dem for muslimterror og andre typisk islamske vederstyggeligheter. Er Sumaya en kjønnsfascist?
Ifølge dagsorden skulle Sumaya ha fortalt oss hva som står på spill i det norske samfunnet. Det rakk hun ikke, det var rent for mye å fortelle i setninger som begynte med «jeg...». Det som står på spill er ikke «i det norske samfunnet». Det er selve det norske samfunnet, identiteten, anstendigheten, medmenneskeligheten, solidariteten, alt som er norsk er i ferd med å rives i filler som følge av at landet invaderes av folk med et tankesett så bedervet at det pakker inn sine kvinner i shariauniform.
Forutinntatthet var essensen av det vi satt igjen med etter møtet. Allerede før vi hadde fått rumpa på stolen, ble det tisket idet Sumaya hadde registrert vårt nærvær. Muslimenes fordommer, fiendtlighet og uvilje til dialog materialiserte seg idet Sumayas venninne Nina Bahar etter møtet brøt inn i og avsluttet en konstruktiv og hyggelig dialog som Anna Bråten hadde med sin nabokvinne. Publikum skulle åpenbart hindres i å fraternisere med oss. Da Anna rakte frem hånden for å hilse på Nina Bahar ble gesten kontant avvist. Muslimaen nektet plent å hilse på eller snakke med Anna. Muslimaens eneste målsetning var å avskjære den pågående dialog mellom de to skitne vantro publikummerne i frykt for at Annas tankegods kunne smitte over på naboen. Fuck dialog muslim style.