En gruppe på ca. 30 personer som karakteriserer seg selv som «nasjonalister», men omtalt på Aftenposten.no og i Dagbladet som «nynazister og snauskaller», som hadde julebord i kjelleren på en restaurant i Ullevålsveien i Oslo fredag kveld, ble angrepet av ca. 15 voldelige blitzere. De stormet lokalet med knuste flasker og slagvåpen. Det utviklet seg til et masseslagsmål med blod og ødeleggelser over alt. En person ble kjørt til Oslo universitetssykehus Ullevål med kutt- og øyeskader og to ble brakt til legevakten. Fra blitz-miljøet har det gått ut melding om at angrepet var planlagt. Et av de spørsmål som melder seg er: Har nynazister krav på ytringsfrihet, politibeskyttelse og rettsvern? Folk flest vil vel helst slippe å svare. I denne saken er kanskje noe sympati på blitzernes side. Overfallet later ikke til å ha opprørt verken journalister eller politikere. Ingen tar avstand fra voldsutøverne. Dersom en gruppe id-feirende islamister (etter ramadanavslutning) hadde blitt angrepet på samme måte av «nynazister og snauskaller», ville medie-Norge slått alarm. Politiet hadde såvidt mulig pågrepet voldsutøverne. Ingen er så langt pågrepet etter fredagens voldsepisode. Det er vel også et åpent spørsmål om noen blir arrestert med påfølgende straffereaksjon. Den alminnelige oppfatningen synes å være: «Nynazister fortjener ikke bedre.» Eller gjør de det?

Leder i Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, fikk FrP-representantene, Morten Ørsal Johansen og Gjermund Hagesæter rasende da Stortingets kommunalkomité skulle bli orientert av henne om Senterets arbeid. Til tross for at Antirasistisk Senter får 11 millioner kroner pr. år i statsstøtte, vil Partapuoli ha mer. Senteret har åtte ansatte. Oppgaven er å avdekke rasisme i det norske samfunn, men Senterets statslønnete antirasistiske byråkrater har problemer å finne rasisme-saker i det norske samfunn. Før seansen i kommunalkomiteen delte Partapuoli ut Senterets beryktede 46 siders skrift: «Høyreekstremisme i Norge». Her blir FrP knyttet til rasisme, nazisme og apartheid i Sør-Afrika – noe som opprørte FrP-politikerne i kommunalkomiteen. «Med slik holdninger fortjener ikke Antirasistisk Senter statsstøtte», sa Ørsal Johansen. Partapuoli bebuder en klage til kommunalkomiteen for FrP-representantenes oppførsel.

I Danmark har det siste uken vært en heftig debatt – etter at et flertall i borettslaget i Egedalsvænge i Fredriksborg kommune har besluttet at i år skal det ikke settes opp et juletre med påfølgende sosialt arragement med servering av julegløgg. Flertallet i styret i borettslaget består av muslimer. Juletreet det er snakk om koster 7000 kroner. Konflikten er blitt så tilspisset at Fredensborg kommunes borgmester, Thomas Lykke Pedersen, har lagt et ekstra press på styremedlemmene – de må finne en løsning. Nå har direktøren i boligselskapet innkalt til et møte.

Det ble en selsom konfrontasjon i NRK-programposten Verdibørsen lørdag da historikeren, journalisten og forfatteren, Halvor Tjønn, debatterte med imamen, forstanderen og islamisten Basim Ghozlan. (Kl. 17.03 i ettermiddag sendes programmet i reprise.) Tjønn, som med sine omfattende kunnskaper om Muhammed og hans liv, la fram massive historiske kildebevis for jødemassakrene «Profeten» har ansvaret for. Ghozlan benektet faktum og tværet på den islamske lære: Profeten var og er menneskehetens mest høyverdige etiske menneske. Jødemassakren hadde ikke funnet sted. Til slutt sa Tjønn ganske så oppgitt: Jeg kan ikke motbevise når det sies at jorden er flat. Programposten avdekket til fulle: Når kunnskapens søkelys rettes mot islams legender, myter og løgner – da sprekker trollet!

Ola og Kari klarte å hindre at hijab'en ble en del av den norske politiuniformen, men nå skal den presses inn i sykehusene. Helse Sør har satt i gang en kampanje for å få muhammedanske sykepleiere i jobb. Ledelsen i helseregionen mener at ved å tillate hijab, vil man få flere islamske pleiere i arbeid. Det er imidlertid ikke tvil om hvor folket står. Fædrelandsvennen spurte sine lesere hva de mente - 3578 stemte – 83 prosent ville ha forbud mot bruk av hijab på sykehusene. Den samme holdningen vil trolig gjøre seg gjeldende over hele landet. Nok en gang må det konstateres at de som står bak «Det nye Norge» har makten – «bukten og begge endene». De presser islamiseringen på folket.

Det er inngått et utenomrettslig forlik mellom Bergensavisen («BA») ved advokat Vidar Strømme i Advokatfirmaet Schjødt AS – og leder i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr – som innebærer at «BA» betaler til SIAN-lederen 30.000 kroner i oppreisning. Dessuten har redaktør Anders Nyland tatt inn i avisen i dag, fredag7. desember , følgende omforenet tekst: «Den 3. februar i år hadde Bergensavisen omtale av et debattmøte i Studentersamfunnet i Bergen under tittelen: «Tara vil be rasist på te». Det fremgikk av ingressen at vedkommende person var lederen i organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr. «BA» hadde ikke dekning for tittelen og vi beklager ordbruken.»

Den 10. desember 1948 ble FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter vedtatt. Dagen har vært markert siden 1950. Etter at islam-dominerte stater har overkjørt og overtatt kontrollen av FN's menneskerettighetsråd, som bl. a. vil forby enhver kritikk av islam, har menneskerettighetsspørsmålene i verdensorganisasjonen utviklet seg til en tragedie. Resolusjonene viser at det angivelig er Israel og USA som er blant de fire verste stater som gjør brudd på menneskerettighetene . De siste årene har 70 prosent av resolusjonene vært rettet mot Israel – ingen mot de massive menneskerettighetsbrudd i de islamske stater. Den 10. desember var jeg på et debattmøte i Kristiansand arrangert av FN-sambandet. Dagen ble omtalt i svulstige ordelag, mens undertegnede sa at det hadde vært mer naturlig å heise FN-flagget på halv stang – ettersom islam har tatt makten i FN's menneskerettighetsråd. «Nå har vi hørt nok», sa en tydelig opphisset deltager i panelet, imam, Akmal Ali, som også er nestleder i Muslimsk Union i Agder. Han fratok meg ordet, overtok styringen og klemte i vei med budskapet fra «fredens religion». Leder av FN-Sambandet, Gunvor Andresen, som var møteleder lot imamen ture fram som han ville.

Den 16. januar 1979 var de samlet til demonstrasjon på Universitetsplassen i Oslo – de var der «alle de kloke»: Tidligere justisminister Odd Einar Dørum, journalist i VG Erling Bø, odelstingspresident Jacob Aano, AKP (m-l)-leder Finn Sjue og mange flere fra den politiske venstreside. De krevde at Vietnams frigjøringshær skulle trekkes ut av Kampuchea, slik at Pol Pot kunne fortsette folkemordet. Med bl. a. kjøttøkser ble 1,7 mill. mennesker bokstavelig talt hakket ihjel. Titusener nordmenn støttet Stalin-regimet som drepte 30 millioner mennesker. Einar Gerhardsens sa i sin Kråkerøy-tale 29. februar 1948 at kommunismen er en fiende av «det norske folkets frihet og demokrati». Hundretusen nordmenn gikk i tyskernes tjeneste. Etter krigen ble 50.000 straffet for landssvik. De hadde støttet nasjonalsosialismen og Hitlers krigsvanvidd som tok livet av 25 millioner mennesker (militære tap - totalt 72 mill.) Regjeringen, Stortingetirken, Ola og Kari støtter i vår tid et regime som i løpet av snart 1400 år har overfalt, myrdet og drept anslagsvis 270 millioner mennesker. Grusomhetene bare fortsetter. Over tre kontinenter har «de troende» som fronter «fredens religion» begått folkemord og massakrer med overfall, halshugging, vold og plyndring. Islam er skyldig i 90 prosent av verdens blodige kriger. I vårt land var der mange medløpere som støttet Adolf Hitler, Josef Stalin og Pol Pot, men det blir paranteser i forhold til at det norske folk lar seg forlede til å støtte et islamsk diktatur – som uten sammenligning med kommunismen og nazismen – er den største katastrofe og tragedie for menneskeheten. Er de som forsvarer islam av samme støpning som de som forsvarte nasjonalsosialismen, kommunismen og Pol Pot? Gjør våre politikere seg skyldige i Norgeshistoriens største og verste politiske feilvurdering?

Antirasistisk Senter med Kari Helene Partapuoli i spissen arrangerer det hun kaller en «folkefest» i Oslo i morgen – som en motdemonstrasjon mot Norwegian Defense Leaque (NDL) og Stop Islamisation of Europe avd. Norge (SIOE) – som har en demonstrasjon i Gamlebyen. De som deltar på «folkefesten» er bl. a. Ungkommunistene i Norge, Norges Kommunistiske parti, Palestinakomiteen, Internasjonale Sosialister, fagforeninger med politisk venstreekstremisme som spesialitet og Oslo SV. Antirasistisk Senter som vasser i penger i form av tilskudd fra staten, finansierer «festen». Senteret, som ikke har noen organisasjon bak seg, får av sosialistregjeringen ca. 11 mill kr. pr. år pluss 700.000 til te-treff hjemme hos muslimer. «Folkefestens» motto burde ha vært: Vi støtter islamiseringen av Norge! SOS Rasisme får ikke være med i «det gode selskap». Bedrageriene organisasjonen er dømt for ble for mye for Kari Helene Partapuoli. Heller ikke er imamer eller andre rene islamske grupperinger med. De som deltar på «folkefesten» er først og fremst islams sympatisører – kolloboratører og femtekolonnister.

Brunskjorter var kallenavn på Sturmabteilung (
SA), de paramilitære «stormtroppavdelingene» til det tyske nasjonalsosialistiske parti som med vold og terror brøt ned det tyske demokratiet i 1930-årene, men verken Aftenposten eller andre aviser slo alarm. Alle «de kloke» forsikret oss om som tilhørte «allmuen» – at SA var bare en liten ufarlig avdeling som ikke hadde noe med nasjonalsosialismen å gjøre og som opererte på egen hånd. Aftenposten brukte lørdag 15. desember prisverdig seks sider for å informere om islamske ekstremister - vår tids «brunskjorter». Men på samme måte som avisen i 1930-årene førte sine lesere bak lyset – skjer det samme i vår tid. Redaktør Harald Stanghelle lar oss forstå at de islamske ekstremistene har intet med islam å gjøre. Stakkarslige Aftenposten viker unna. Redaksjonsledelsen vet at de islamske ekstremisters inspirasjonskilde og lærebok er Koranen. Redaktøren vegrer seg og tør åpenbart ikke å ta konsekvensene av sin egen visdom. Han skrev nemlig en gang fritt sitert: «Det finnes epoker i en nasjons liv da konfrontasjon er forutsetning for en ærlig dialog». Aftenposten vil ikke, kan ikke, tør ikke ta denne konfrontasjonen – enda situasjonen er overmoden.

Er det mulig å være nazist og samtidig motstander av Hitler, eller kommunist og uten å blunke forsvare privatkapitalismen? Jo, det er visst mulig, for Arbeiderpartiets kulturminister, norskpakistaneren Hadia Tajik, erklærer seg nok en gang i NRK som muhammedaner – samtidig som hun opphøyer og beundrer vestlige verdier – som hennes meningsfeller innen muhammedanismen bekjemper! Ministeren ble like før jul invitert til mikrofonen av ledelsen i radioens NRK P2 – der hun i en times program i fri utfoldelse – men samtidig i kryptisk fortielse – snakket varmt om kunst, kultur og ytringsfrihet. Statsråden tok avstand fra sensur og undertrykking av kontroversiell kunst. Tajik klemte imidlertid til med denne formuleringen: «Jeg er muslim.» Kulturministeren var fullstendig taus om islams utallige overgrep nettopp overfor kunst og kultur, mens hun uhemmet gikk til angrep på sikhene som hindret en teateroppsetting i England. Her var ingen som gikk denne politikeren nærmere på klingen. Journalistene i NRK-huset på Marienlyst befinner seg i den sosialdemokratiske folden – som logrende førerhunder for den blinde politiske multikulturalisme.

Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), som har tredoblet medlemstallet siden starten i 2008 – står i det nye år overfor store utfordringer på det folkeopplysningsmessige området – når det gjelder farene ved slam. Det triste faktum er at Stortinget ved å bevilge store summer til muslimske trossamfunn – som i realiteten er femtekolonnist-sammenslutninger – på sikt vil undergrave vårt samfunn. Konstitusjons- og kontrollkomiteen, hvis leder er Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet , har enstemmig erklært at islams lære og praksis er «innenfor lov og rett». Komiteen nekter å forholde seg til vedtak i Stortinget fra 1969 – der det fremgår at trossamfunn som «med sin lære eller sitt arbeid kommer i strid med rett og moral» – skal ikke ha statsstøtte. Hvem kan med hånden på hjertet si at det islamske barbari er i samsvar med rett og moral? Likevel bevilger Stortinget hvert år enorme summer til islams utbredelse i Norge. Det er ikke til å forstå at våre politikere har valgt samarbeidslinjen overfor islam – som har som mål å ødelegge vårt samfunn. Det er ikke første gang Stortinget faller land og folk i ryggen ved å feige unna en konfrontasjon med det onde. Det samme sviket begikk Stortinget i 1940 – den gang feiget stortingspolitikerne unna en konfrontasjon med nazismen. Det er mot en nesten kompakt majoritet av islamister, politikere, og andre islammedløpere SIAN driver sitt opplysningsarbeid. Vi trenger hjelp fra alle gode krefter som vil hindre at Aallau akbar-villmennene kommer i posisjon.

Regjeringen beskytter de omlag 50 norske STASI-spionene som går iblant oss med høy sigarføring. Mange av dem deltar i den offentlige debatt – og trolig hamrer de løs bl. a. på SIAN. Enda vi kan få vite hvem disse svikerne er – og hva de skrev i de 1886 rapportene de sendte til Øst-Tyskland – er dette viktige kapittel i vår nære historie utilgjengelig for det norske folk. Dette var sosialister som svek sitt land fram til Murens fall i 1989. De er å finne blant journalister, intellektuelle og politikere – hvorav noen hadde nære relasjoner til fagbevegelsen. Åpenhet og mer demokrati til tross – Arbeiderpartiet og SV kjemper med nebb og klør for at spionavsløringen ikke skal komme offentligheten til kunnskap før høstens valg. De nye opplysningene vil nemlig avdekke at spionene hadde og har den samme ideologien som A og SV bygger på. Offentliggjøring av norske sosialisters spionvirksomhet for STASI om norske forhold og NATO, vil kunne få negative følger for valgresultatet for de sosialistiske partier – derfor vegrer justisminister Grete Faremo seg for å be USA (CIA) om å få tilgang til det såkalte Rosenholz-arkivet – som uten videre ville gitt oss alle opplysningene.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet kom galt avsted etter at han utfordret kulturminister Hadia Tajik i Stortinget i desember i fjor – han ba ministeren definere norsk kultur – og utdype om hun ville beskytte landets kultur og tradisjoner. Siden har debatten rullet der Tybring-Gjedde og FrP er kommet mer og mer på defensiven – som følge av at de nok en gang går rundt den varme grøten – som er islam – og som ikke nevnes med ett eneste ord. (Bildet: Den islamske verden.)

Med det krevende skatte- og avgiftsnivå norske borgere påføres, samtidig som politikerne nesten grenseløst bruker penger på utvidelse av byråkratiet, bistandsordninger og annet fullstendig meningsløst pengebruk – er det menneskelig fristende «å snyte på skatten» – unndra stat og kommune penger – som loven sier det offentlige skal ha. Imidlertid har samvittigheten og samfunnsbevisstheten gjennom århundrer utviklet det norske folks grunnholdning – basert på barnelærdommen: «Gi keiseren det som keiserens er og Gud det som Guds er». Resultatet er at penger har strømmet inn til dem som har ansvaret for administreringen av fellesskapet. Denne omtanke ble utviklet og videreført ikke minst av Einar Gerhardsen og hans folk. De lanserte – kanskje litt i overkant – følgende motto: «Betal skatten med glede». Selv de som har vært gnistrende uenige i det offentliges pengebruk, har motstrebende opptrådt i rimelig grad ærlig – ut fra den erkjennelse at dersom alle unndrar skatt bryter vår samfunnsmodell sammen. Det har vi sett i en rekke andre land i Europa – blant annet i Hellas. Ingen islamsk stat har maktet å bygge opp et velferdssamfunn. Et tankekors: Bare 1/5 av muslimene her i landet synes det er greit å betale skatt, jfr. taxisvindelen i Oslo.

Det er sjokkerende at livssynsutvalget som leverer sin innstilling til regjeringen i dag, går inn for at hijab, turban og kors skal tillates i politiet og innen domstolene. Dermed åpnes det for konflikt og ufred i det fremtidige samfunn. Det norske folk sa et rungende nei til hijab i politiuniformen – og når dette utvalget med 12 mot 3 stemmer nå går inn for hijab og turban også for dommere, er det intet mindre enn en provokasjon mot folkets vilje. Dersom dette til sjuende og sist blir Stortingets holdning – er det bare enda ett usigelig trist forhold vi må forberede oss på – nemlig et farvel til Norge som kjennetegnes av fred og ro i det offentlige rom. Her dyttes den islamsk/religiøse verdikonflikten inn i det sekulære liv.

Redaktør av nettstedet Document.no, Hans Rustad, som har fremstått som en «verdikonservativ islamkritiker», markerer seg nå som en potensiell islamsk alliansepartner. Dermed går han imot det opplysningsarbeidet SIAN forsøker å bygger opp. Mens SIAN vektlegger å vise islams sanne ansikt, som etter vår oppfatning har elementer i seg av fascisme, nazisme og kommunisme – slår redaktør Rustad til lyd for at vi skal samarbeide med muslimer på grunnlag av «felles verdier». Dermed gir han nettstedets lesere falske forhåpninger – de får inntrykk av at islams ledere går det an «å snakke med» – at de er villige til å endre holdninger og atferd. Document. no sprer dermed et falskt bilde av islam. De som leser Hans Rustad sin godtroende og virkelighetsfjerne islamske situasjonsbeskrivelse, må få inntrykk av at det SIAN sier og skriver er ensidig, feilaktig og uetterrettelig.

Det er en skam for universiteter og høgskoler – spesifikt gjelder det nå Høgskolen i Oslo og Akershus – at islamister (Islam Net) får avholde møter og kurs der de fronter islam og islamiseringen i all sin gru – samtidig som undervisningsinstitusjonenes rektorer godkjenner at de samme islamistene nekter pressen adgang. Det samme skjedde på Universitetet i Agder. Der fikk journalistene beskjed fra Islam Net om at de hadde leiet auditoriet – og at de derfor var rette myndighet til å avgjøre om journalister og fotografer skulle få adgang, hvilket de ikke fikk. Grunnen til at Islam Net vil hemmeligholde informasjonen som fremkommer, er naturligvis at det som sies i foredrag og samtaler ikke tåler dagens lys i et vestlig demokrati. Det er ikke til forstå at undervisningsinstitusjonenes rektorer medvirker til hemmelighold av islamske anti-demokratiske arrangementer.

Muslimer overtok etter hvert eierskapet i Drammen Taxisentral og dermed brøt helvete løs. Det fargerike fellesskap på denne arbeidsplassen i Drammen slo ut i full blomst – (les kaos) med punktering av bildekk, drapstrusler, voldsalarmer ble anskaffet og frykt bredte seg på arbeidsplassen. I Løpet av siste året har 11 ansatte sluttet - de orket ikke mer – noen var redd for sitt liv og sluttet av den grunn. En periode var 10 av 17 fast ansatte sykmeldte. Tidligere daglig leder, Glenn Hole, fikk trusselen: »Gud er sterk du vet du skal dø før soloppgang!» Arbeidstilsynet tok tak – det ble politianmeldelse og etterforskning ble satt i gang. Ondets rot var angivelig «kulturforskjeller». Situasjonen har nå visstnok roet seg noe – så lenge det varer. Her er det mange muslimer med sin religion og sine spesielle krav. Det har vært antydet at sentralen bør splittes opp i en norsk og en islamsk del. De muslimske eierne har hentet inn et advokatfirma og konsulenter for å drive butikken etter at nesten hele norske administrasjonen er borte.

Det er åpenbart at uten islams inntreden i det norske samfunn i løpet av de siste 40 år – ville vi her i landet hatt en utvikling på det religiøse og livssynsmessige området – der man fortsatt ville ha gjort gjeldende: Religion er en privatsak – politikk og religion må ikke blandes sammen. Dette var langt på vei omsider også akseptert av Kirken og andre religiøse trossamfunn – som fant sine oppgaver knyttet til de åndelige og etiske verdier i religiøs sammenheng – mens det sekulære politiske liv skulle ta seg av de samfunnsmessige utfordringer. I samtlige islamske stater derimot er religion og politikk fullstendig sammenvevd. Islamske talspersoner her i landet har ivret for at religion skal inn i politikken. Langt på vei har muslimene fått gjennomslag for dette synet i livssynsutvalgets innstilling: Religionen skal ha makt og synliggjøres i det politiske liv: Ingen borger har rett til å avvise religiøse markeringer i det offentlige rom. Med denne nyorienteringen har også kristendommens talspersoner fått et comeback. Dermed kan man vente en økt sammenblanding av religion og politikk – hvis ikke mindretallet i livssynsutvalget får gjennomslag i det norske samfunn.